økt 28 februar

I dag har vi tenkt å trene på.....

¤ jobbe i esken dekk, snurre opp på to
¤ esken- plass- esken

¤ gå på føttene
¤ kokos , twist mellom stokk/ meg

¤ p-trikset
¤ Hoppe over fot bak
¤ 8 tall

Konklusjon

Eskejobben gikk bra. Han er villig og jeg må stole på at han kan hoppe i esken. Der må jeg holde meg i ro..

Gå på føttene krevde kons.. Han ville gjerne opp på to.. husk det heter chaplin

Twiste mellom meg og stokk blir en liten nøtt å knekke... Han skjønner ikke konseptet, og snurrer motsatt vei av hva han pleier. men å rygge parallelt, det skjønner han.. inn i tenkeboksen

Nå var ville ha ha en pause, så vi avslutta med hoppe over foten bak. det tar han etterhvert.

Nytt prosjekt på gang!!

Plutselig kom inspirasjonen til neste program...En skal jo videre en gang?


Klasse 2 konseptet liksom..


Helt ut av det blå.. men når jeg har noe håndfast som inspirerer , og ikke bare liker en sang - " den hadde det vært morsomt å gjøre noe med"?? Så må jeg jo følge kallet?


Jeg har kostyme i tankene, laga øvelsesliste.
 Finleser tekst for å finne holdepunkter. 5 nye eller øvelser han ikke kan. ( Kan justeres) Nedskrevne øvelser anses som spikret. Jeg kan og skal ta bort, men ikke legge til.

Har slutten, starten , og rekvisitter klar.

Har nynnet på sangen i snart 3 uker.

Begynnelsen på noe lovende....


( og ikke egentlig så typisk meg, selv om noen kommer til å nikke gjenkjennende...)

Trening med Fredrikstadgjengen 26 feb

Dro med meg kinesen på trening.. Masse av de besteste folka, stort lokale, og både publikum og rådgivere.

Jeg fikk i allefall  kjenne  på at plutselig husket jeg ikke rekkefølgen på programmet...
det løsna når jeg begynte å tenke, jeg har ikke jobba med dette et helt år for ingenting..

Tardis rakk å gi alle en god suss med tunge før han kom på banen.

God driv, og full pinne, hvilket forteller meg at han nok demper meg på stevner. Kan være kun meg, kan være lukter , eller det kan være hele situasjonen.

Lekte oss litt med paraplyen også, han er litt redd for den, og det er greit å merke seg...

To herlige økter, og gutten er sliten...

han var til og med stille i buret mellom øktene... wow..

Alt for lenge siden vi trente

så jeg sklir utenom bøygen med å kalle det triksing i stedet for trening..

jeg har minst tre musikkideer til klasse 2.. Som det tar lang tid å trene inn..
Forbasket at jeg føler på stagnasjonen, og svarer med å utsette..
Føler at T er lei programmet, og det er bullshit.
Har litt nerver for at han ikke er på, og så er jeg tilbake i vaffelboden igjen..

Giid så konstruktivt..

Så i dag testa vi ut halvøvelser  og nytt.
Skulder, moro med stokkegjenstand, og heftig belønning.
- tvist  med stokk
- gå med to labber på stokk , rygge med to labber på stokk..
Jeg mister ham når han ikke er motivert ut av esken , og da kjører vi litt ut og hit aktivitet.
Så lenge han er alene er han så på den stakkars pelssaken atte..


Noe nytt etter opplevelsen med bane er at kjøkkengulvet føles for trangt, jeg vil ut, og bruke plass..
Jeg er med andre ord klar for våren...

Annet vi kan syssle med
- gå på beina mine
- skulder
- etapper

Evnt litt apportbukk...

Og så må vi ha et stevne å sikte oss inn mot...

Noen ganger er alt en trenger litt bonding..

Det har ikke blitt så mange separate turer i vinter. På grunn av kulde, på grunn av tid, på grunn av alt.. Så derfor var det så deilig med en tur bare oss to, med innlagte treningsøkter med fot og heel, og masse kontakt. Han er vanskelig å lese, det kan skje en liten hekt veldig fort med Tardis, men det er lettere når det bare er han og meg.

og han søker villig kontakt.

Det er etter en sånn tur hvor det føles levelig og håpefullt...