To dager til ende i Drammen.
Lørdag var det stevne i klasse 1 og 2 begge grener, så da var jeg musikkansvarlig og publikum. Det neste stevnet med alle klasser og begge grener så dømte jeg. Gutta var med, og bur var ikke noe problem for noen av dem.
Tok en treningsøkt da alle var dratt, under C sin myndige veiledning. Da fikk jeg duganes med kjeft , vel fortjent fordi jeg hadde ham i bånd, når han for lengst hadde vist at han var en verdig hund til å gå NM. Hun fortalte villig vekk alle hvor kørka jeg var, og jeg tar den... Hun hadde helt rett.
Gikk gjennom kjelen, framover og starten/slutten. Kanskje jeg burde tenke litt på hvor jeg stod i forhold til dommerne, så de ser de hele? Ja, søren... det måtte jeg også tenke på.. Det la seg som et ekstra lag i huet, i tillegg til gangen i programmet, og hvor jeg har Tardis i forhold til plan, satt i forhold til alternative måter å få oss til å skinne. Jeg planla å bruke mine minutter på banevandring vel.
Dagen opprant søndag, september og Norgesmesterskapet, L gikk over sin gamle kapasitet til å pynte med lyslenker, duker med glitter, flagg og blomster. Flagg slufser på egnede steder. Innmarsj og nasjonalsang ( som jeg lurer på om jeg sang alene til tider...) Det blir høytid og sånn.... Ja, NM er et hypa stevne, men det er jo..... NM?
Fant fort den beste plasseringa mi for å maksimalt vise dommerne alt , og så hadde jeg det som utgangspunkt. Jeg stilte inn hue på å holde meg selv inna for den siden av banen , så var det ute av verden
Vi skulle inn som nummer fire, midt i flokken passer meg bra. C hypa han opp, og vi gikk rett ut på banen uten noe mudder. Og da var vi i bobla av grønn bane, en kjele og en kost.
Han var høy, han var på, han hadde masse forslag til hvordan vi skulle gjøre ting . Litt snusung, men han tok seg inn, det var nok ikke der vi mista den røde dekorasjon..
Vi har nok hatt litt i overkant av avstandsbelønning, og der lå jo godteriet vårt, Ja, den skulle ikke lagt der, men den gjorde det, og det skulle ikke spilt noen rolle. Men han forsvant ut, fikk ikke noe godis, for det skjørtet ble snappa opp.
Så han kom inn igjen og gjorde jobben mesterlig. Tror vi er den eneste sporten som klapper etter disk om en tar det igjen med innsats og kontakt. Jeg er rimelig sikker vi hadde hanka inn en første premiering om han hadde holdt seg på banen...
Og det var i grunnen det jeg ville vite. Han er der, han er stø nok, vi fortsetter å jobbe med håndtegn , framover , kjelen og å gjøre mest mulig av sånn det er planlagt.
En av dommerne skrev : funny program. HA!!!
Det blir mindre avstandsbelønning, og det kan han takke seg selv for
Neste gang...... så nailer vi den...
Takk til Aina for bilder, og tante Connie for prepping
