Dere som vil får bare lade hagla... dette gjør at jeg ser lys i tunnelen.
Jeg har nemlig gått til innkjøp av grime til kinesen.
Er fullt klar over at dette er ansett som latmannsløsning , og at det må brukes rett. Så for meg er ikke dette det endelige svaret, slik at jeg kan lene meg tilbake og la det stå til. Men nå får jeg faktisk kontakt med hunden min. Nå kan jeg begynne å jobbe.
De som kjenner oss vet hvordan vi strever Han er så kjapp i reaksjonene sine, at jeg ikke har nubbsjangs til å fange øyeblikket.
"Eksplosiv" er litt av en attest å få..Og den har jeg fått. Men skoen passer godt .
Vi har jobba kontakt siden han var liten, men noe skjedde i puberteten. Nå kjenner jeg tegnene , så nå vil jeg gå fram på en helt annen måte om dette skulle bli et issue på en neste valp.
Har gått på passeringskurs og har en masse redskaper i sekken min : "ryggsekken" " Snu og avled" , "finne teppet", Jeg er ubeskjedent nok god på timing. Så det bruker jeg for alt det er verd
Vi har jobba med sladretrening i timesvis føles det som..og det har gitt resultater. På joggere, unger i fart , syklister ( Unntatt når de sneier oss med millimeterklarering) og hyggelige mennesker som vil hilse.
Han går plass, heel, og parker på "på" kommandoen min. Låser blikket i mitt i sitt.
Men når det gjelder andre hunder - glem det..
Altså, hunder bak gjerder, da er han lett å avlede. Hunder som passerer foran oss , samme sak. Hunder han kjenner, eller figuranthunder, da mister han gløden. ikke noe problem, etter et par passeringer.
Det er som det er , å møte hunder som kommer i mot, det blir for mye for ham. Forventinga skrur han opp i et enormt stress. Han er bokstavelig talt i flere tidssoner på en gang . En ekte TARDIS med tekniske problemer.
Han kaster seg fram, ergo drar jeg båndet inn. Da blir det jo stramt og skaper spenning da.. Han stresser mer om vi står og venter , ergo går vi framover. Om jeg holder ham fast blir han krakilsk. Om jeg har litt slakk farer han fram og tilbake, spinner seg i store virvler rundt meg , innimellom beina mine, og om jeg da skulle være på fremad marsj, så kan du ta deg fanden på at jeg tråkker på ham. Så han hyler, jeg blir skvette-sint, og alt blir bare ufyselig.
Selvsagt plukker han seg ut dem han girer seg mest på. Det er nok av piggtrådunderarmahanner som ikke finner seg i sånn dritt. Og møter vi dem ofte, så er han klar han, og du kan jo gjette hvem som starter først.. O'la-la! Det er ikke tvil i min sjel om at han kjønnstester bikkjer på avstand.
Pinlig og flaut. Om jeg har ( og det har jeg sikkert) omtalt eiere med gneldebikkjer som idioter som ikke gidder å ta grep, så beklages det. Jeg visste ikke bedre..Det er mange som faktisk prøver.
På stevner og sammen med hunder han stoler på er han en helt annen hund.
Da gidder han ikke bry seg. Snuser og skygger unna. Så det er på stevner jeg har nesa i bakken utfordringen... ikke ellers
Han har en svært stor intimsone, men er ellers svært trivelig å ha løs med andre. Vidunderlig med valper. Tar tilsnakk med en gang jeg kremter litt.Tester litt, men er på den myke siden.
Så jeg vet jo at han ikke er en aggressiv hund..Selv om han som kinesere flest er rett på sak og i store bokstaver : my way or else....
Jeg har prøvd mye rart, som historien alltid går.
Ignorere funka dårlig, refs lige så.
Holde fast er ikke å anbefale. Løfter om jeg må, men det kan en jo ikke satse på. Legge i alfarulle skjer ikke så lenge sola står opp i morra også.
Avleder masse, roser plenty når han rister seg etter at han anser hunden for langt nok forbi oss. Men det går jo ikke når vi står på stedet hvil.....
Snipp snipp la Cojones, er noe jeg vurderer, men vil det hjelpe? Han har jo vidunderlig lite kjønnsdrift. Er et noen en kan ha i nærheten av løpetisper, så er det han. Når damen sier nei , så tar han avslaget med ydmyk attitude. ( I motsetning til visse andre bisselisker i husholdet)
Så, L foreslo grime.
Noe som for meg var plassert i samme treningsverktøykatergori som amatørstrøm ( kjenner en kis oppe i Nordibøgda, dæggern han fikk shmell på pit'n til nabo'n"), pigghalsbånd , nakkeristing og kasting av kjetting så det treffer der det en mest følsomt på skinka.Klyping i munnviken under apportinnlæring er vel samme greia
Der tok jeg feil.
Ingen kveldning, ingen vondter , ingen ubehag annet enn tilvenning. 0% Milan faktor
Jeg fikk teste med en av hennes hunder, en liten runde i sentrum Så var hun med på innkjøpet , og så skulle vi teste . Selvsagt størrelse null. Symbolsk.
Litt protester på dette nye, men han la i vei. mot nærmeste grøftekant for finne en blink. Forskjellen var merkbar. Han tok godis, tissa, og snuste, men hver gang han gjorde mine til å fyre opp lunta, så nyttet det ikke, så han roet seg igjen. Det eskalerte ikke. Ikke kunne han kaste seg etter, ikke svirrre rundt meg. det var bare å bjeffe litt tafat en gang og søke blikket mitt.. og det kan en jo belønne..Fra å gå med en ferrarri uten bremser så hadde jeg nå en familievennlig lada med dårlig støtdemping.
Tok heller ikke lang tid før jeg fikk bemerket at armen kunne jeg la henge , istedet for å knuge båndet mot brystet som jeg var redd for veskenapping. Kan en gå tur med slakt bånd, så trenger en jo ikke det... En kan ta inn litt, på lengden om det trengs og det er det... jeg var spent på finalen.
Gjett hva... Ikke et bkkjeskinn å se i hele by'n! Så fikk vi gå litt og lete da...
Heldigvis dukka det opp en jogger med hund, og da vi gikk rett på, (det begynte å boble i pelsverket ved siden av meg) så for de forbi oss med kortest mulig margin ,egenlig.
Et bjeff, litt risting på hodet, så overslagsristing, og blikket på meg. Han tok aldri av.
Her hadde jeg ellers av gammel vane gått over på den andre siden for å finne noe å gjemme meg bak.
At jeg har sendt mye uhumskheter med telegrafen i båndet på tur de siste åra? Gjett om. Når en vet hva som skjer, så er en forberedt på det. Og jeg har jo ikke blitt skuffa.
Som jeg gleder meg til at vi skal gå turer hvor møter med andre hunder ender med like mye blikk-kommunikasjon som med alt det andre vi kan!
Vi skal lære å slappe av på turer. Vi skal gå turer der det er mange hunder.
Slik skal jeg bruke grima :
- kun på turer med han alene.
Mack stresser ham nok unødig opp.Dessuten må jeg fokusere kun på ham, slik at jeg kan lese ham i situasjonen. Ikke at jeg rykker og napper så voldsomt i han, men jeg vil ikke uforvarende gjøre det fordi jeg ikke fokuserer.
- I trening av kontakt og passering.
Jeg skal ikke bruke den hele tiden, men jeg ser jo at han trekker mer i sele . Halsbånd tør jeg ikke bruke fast, ikke så lenge han er så ildkule i hue. Så det blir kombo. Vi skal oppsøke situasjoner der han møter andre hunder, og lære at det er helt ok.
Kort sagt, jeg skal tilstrebe å bruke det riktig. Det blir ikke hver dag. Jeg vet hva slags hund jeg har, og vil legge til rette for at han skal få det så godt som han kan ha det, selv om han ikke får så mye løs i skogen og parkopplevelser. I tillegg til masse trening ellers
Takk til supre L!
