Sommeren 15 -ut av komfortsonen

Det har blitt mer intensjoner og planer med Tardis enn reel trening i sommer. Og det er kun min skyld. Nå er vi en måned unna..

Men sommeren har for Tardis alikevel bydd på adskillige øyeblikk utenfor komfortsonen.
Først kurset i juni med Frida Binette hvor han måtte jobbe med andre hunder rundt seg.
Og jeg nærmest gråt når han herja lykkelig rundt med Nina H sin Musli.

Det har etterhvert kommet en erkjennelse hos meg at Tardis sannsynligvis aldri kommer til å gå overens med alle, og i sær ikke hannhunder. Min løsning på dette har blitt å bli svært restriktiv. Verna ham fra alt av andre hunder, utenom de han omgås ofte. Kanskje for mye?

Møtt verden med at her kommer jeg og monsteret mitt.. og så er han kanskje ikke så fæl?

Som sagt ; det har ikke manglet på prøvelser..
Men jeg synes mye går lettere nå enn før. Han responderer  fortere på korreks ( kjappere enn Mack noen gang har gjort. Nå korrigerer jeg mack for streifing,  og tjuveri som er mindre helsefarlig enn å gjøre utfall eller krangleknurre, men alikevel) og søker meg, sladrer før han finner på noe annet.

Og jeg vet mer hva han tåler. Så Bergensturen ble mye på hans premisser. det vil si mye skjerming. Det var jo uansett Mack og Charlie som var i fokus der
Men selv når det brygga opp til ukvemsord, så valgte han meg fremfor å fortsette å bråke , med mindre jeg var for sen..

Så, det var med sommerfugler i magen jeg leverte hundene mine til pass hos oppdretteren til  Mack i noen dager. Mack var jeg ikke redd for, det var nå dette kineserdyret mitt, med flere hannhunder og det hele

Ga henne tillatelse til å gjøre det hun måtte.
Leveringa var brutal. plassering rett i flokken, deriblant noen svært labbete golden. Og når han svarte med utfall, så var tante grusom der. Jeg velsignet det hele. Han hylte som han ble torturert når han ble holdt fast og luktet på.
Og så ble det stille og det var straks bedre.
Jo, det hadde vært noen episoder,og oppdretteren blir nok aldri Tardis sin favoritt tante, men han lært i allefall en del om konsekvenser og sosial omgang den uka. Bootcamp..
Han var også den som inviterte til leking...  En god egenskap

Så, var jeg atter  på besøk hos Lotte og han viste at han ikke ville ha Astro portis så nær. Det var ikke store korrigeringen som skulle til med stemmen før  han tok hintet.

Han er flink med kineservalpene der, og da vi passet dem noen timer i går var han den beste onkel Dizzy noen kunne tenke seg. Han hentet en forvilla Tina fra badet, lot dem herje og lukte på seg,  og responderte på dem.
Mack synes de stort sett var ekle

15 juli ble han tre år. Han skal ha , og viser tendenser til å lande nå.
Møtesituasjoner med andre hunder er fremdeles helt på trynet, og om det aldri blir bra så skal det bli bedre.. Det gir jeg meg ikke på.
Men jeg har, alt i alt en god kjærlig gutt, som er aksepterende og responderende. Og glad i å jobbe...

i grunnen er jeg svært svært heldig..