Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



tirsdag 29. oktober 2013

tørst

Hva gjorde en tørst kineser i går kveld når matte hadde lagt seg, fattern ikke følger med, og det er uinteressant å finne vannskåla ute i kjøkkenkroken?

Jo,da tar man stille høyde opp i badekaret, og sjekker om det er noen tilgjengelige dråper der. Det var visst det.... Geez.. 30 okt

mandag 28. oktober 2013

vekttabell for Tardis

Vekttabell
5 oktober 2012      2,3 kilo
15 januar 2013      4, ?
2 februar 2013    4,3 kilo
18 april                 5,4 kilo
12 august             5,8 kilo
28 oktober           6.8 kilo

9 april     2014      7.0 kilo
23 juli                 7.2 kg ( med bånd og sele)
8 nov                   7.3 med halsbånd,og dress
9 mars 2015         7.2 med halsbånd og dress 
27 apr                   6,8 kg 
1 jun                    7.2 kg
20 okt                   7.5 kg ( i følge vett) 
28 juli                    7,5 kg 
11 aug                     7,3 kg 
22 feb  17               7,7 kg 
28 april                    7,0
13 juli                      7,7 ( med sele) 
9 august                   7,9 ( med sele)
2 aug 2018               7.5 
17 juli 2019             7.8 
19 sept  19                   7.5
4. aug 20                  8.0

en gang var man i lommestørrelse...

Vaksine hos vet!!

Og han var i følge vetrinæren : helt perfekt.

og så glad at han omtrent letta fra undersøkelsesbordet.
Ikke et kny da nåla gikk inn, han kunne bare ikke vente til å fortsette sjarmoffensiven med vet'n

Og da kan jo ikke jeg klage heller, når regninga kommer.
Så jeg og min perfekte hund, som hørte på meg når jeg ikke ville han skulle hilse, om tispefrøkna va aldri så søt...

Og han er perfekt  og med godt voksterkjøtt.Han kan godt bli enda bredere ove skuldrene, ja..
men hey - 6.8 kilo, det er er kjekkasen min  det.

Tennene er fremdeles kreativt plassert, og melketennene som skal bli igjen, er fremdeles inntakt..

Så, alt er prima og.. perfekt...




søndag 27. oktober 2013

Du har vært så flink, Dizzy min..




En sten har falt fra hjertet mitt.... En kampestor en..

Naboen passer hund i helga, og vi skulle lufte sammen som vanlig.
Det ble full kræsj. Ja, jeg vet jeg har en kjeftesmellehund, og vi jobber med det, men her var det virkelig lite spillerom for å bli ferdig  med det...


Så jeg gikk i kjellern...
den kveldsturen ble det bare ikke noe av.. Tardis spant i båndet, ville ikke gi seg, bjeffa og hev seg mot. Vi måtte gå en annen vei...


Ja, jeg var fortvilet. En ting er at en ikke alltid kan unngå konsert når en møter andre hunder, og at point of no return kommer for utidig for at jeg kan begynne å jobbe kontaktøkt, men dette???


Skal det være sånn? Er dette puberteten? Er dette begynnelsen på et langt liv med en hund som ikke tåler andre?? Ikke alle hunder kan gå overens, men er jeg nødt til å sjekke  etter utovertiss når vi møter andre?
Å måtte beklage, akseptere, være på vakt.... å nei, nei nei...... Ikke ha ham løs fordi det kan smelle med andre... å nei...

Det rimer jo ikke med hvem han er med de andre hundene i nabolaget.. Frustert når han ikke alltid få hilse, javel, men når han får lov og er rolig og grei så er det jo  rett ned i leking og moro, selv om han er litt vel mye in your face.. Og får påpakning for det....Som han tar til seg..Han er jo god på språk. Litt kan jeg jo om det... Såpass at jeg kan uttale meg om min egen hund..

Så jeg hadde ikke gode stunder i helga.
Tenkte at en får vel jobbe med det... masse... og tenke at det er bedre å starte nå enn senere når det er ballene det står på.. Og at det jo da like gjerne kan sitte i toppen , og den kan en jo ikke fjerne?

En ting er kjefting, en annen er utfall... Det kan bare ikke aksepteres..


Så jeg gikk tur alene med gutta i går, og tenkte mine tanker. Ta tiden til hjelp, jobbe jobbe... Skam på den som gir seg..

Og ga det en ny sjanse i dag. Da gikk jeg bare med Tardis, og med godisposen full. Fullt fokus, begge hender på lenka..

Turen startet som jeg hadde ventet, full eksplosjon, kjefting og smelling. og det var vel ikke akkurat  så vennlig fra den andre kanten heller...

Men jeg tok ham helt inn, til min side. tok tak i selen og ga ham klar beskjed NEI! Tror jaggu jeg knurra også, for å virkelig gjøre meg tydelig.
I  tillegg,  flyttet jeg oss vekk fra de andre.
Og på et tidspunkt ble det stille, og da var det ros.

Og sånn gikk turen. På avstand, men ikke så mye, alltid meg i mellom, ros og godbit, og kraftige nei, og tydelig kroppspråk.

Fanken heller, jeg kurerte ham for biljakt på en eneste tur, med samme metoden. Nå er det ikke et kny når han får billykter i fleisen..

Til slutt kunne vi gå side om side. Blikking til tross. Fremdeles litt knurring, men da jeg klarte å avbryte ham med innkalling, da var  jeg super stolt... Han tversnudde, og kom mot meg..

Det er det som er så deilig med Tardis og også rasen, tenker jeg. Der Mack går helt i svart i instinkt  på snusing, der er Tardis til å snakke til. Han hører etter, og vil gjerne gjøre det som gleder.
Selv om det er å snu ryggen til fienden og å sitte og se på meg...

Jeg elsker ham for det. Han vil og vil.

Vi skal jobbe, jobbe, jobbe for å få bort  bjeffing og frustrasjon, og vi skal gjøe det nå, midt i verste pubbetiden.
og vi skal få det til, og vi skal dra med oss Mack også, så han er med, og ikke med hue nedi grøftekanten...
Allerede nå har jeg to gutter som lyder "vent " kommando i ulike situasjoner

Vi skal steder, Tardis og jeg...
...Og så godt det skal bli når vi er der vi har kjempet for å være....

Vi skal !!Og jeg vet hvordan...

Takk og lov for alt som virker..



torsdag 24. oktober 2013

Jåssing med mr T

Vi trente i grunnen litt forskjelling, og som vanlig plukker Tardis ut sine favorittøvelser som han gjentar og gjentar

Nå for tiden er det på og pray.

Så en prøver jo å lokke fram iniativ på det.Men ikke sånn at han må gjøre dem før han kan høre..

Plass og heeloverganger  fikk vi inn et par av på det lille kjøkkengulvet mitt.

Har ikke gitt opp rulle, men får ham ikke i skikkelig posisjon

Har droppa ideen om et mellomnummer  til vi er gode nok, og går rett på enkeltøvelse som kan brukes til musikken - the supernummer!!!

Pute som rekvisitt, få ham til å hoppe på puta, og oppsøke den , ligge, sitte, osv.

Hadde også  vært kjekt om vi kan gå slalom uten å måtte hoppe. Han er så irriterende småhund på det viset. Belønner nærmere bakken, og passer på hvor henda er, han fokuserer på dem

Tok også en økt med å la ham holde posisjon, selv om jeg gjør noe annet.

Får rett og slett jobbe videre med ideer og løsninger før jeg  setter dem sammen..

Så, pute og teppe, det bli bra..Kostyme er klart... her også...

onsdag 16. oktober 2013

Kinesiske høsttanker

jeg skvetter iblant ute på tur når jeg ser hvor stor og mandig han er blitt. Lille tassen..
Ingen av cavalierene mine har vokst så mye på ett år...

Men ja, vi har våre ting...

Da nurken var liiiten
Sårene har grodd etter selegnagen. "armhulene " er  helt fine, og såret han stelte med på øvre delen av frambeinet  ble ikke noe stort prosjekt alikevel.
Jeg er glad det er grodd og at jeg fikk tak i en doxlock sele. Dette bør ikke skje igjen.
Han går jo pent i bånd, sånn sett, ikke så som trekk- Mack..

Halsbånd er alikevel ingen god ide.Nei, ingen trekk, men heftige napp når vi møter andre hunder


 Hvilket leder til hovedproblemet
Andre hunder... han tar helt av.
Spinner rundt og rundt meg, og noen ganger tråkker jeg på ham i vanvare.. Lenge etter passeringer han fremdeles helt pååå
 Han er ikke aggresiv, med det høres da flettespikke meg ikke sånn ut..
Så fort han får hilse, så er han så grei etterpå. Og han hilser i takt med personligheten.. Rakt på.
Hormonalder ohoi!

Heldigvis har jo jeg gått på kurs til slike høve, men det er jo ikke alltid en har tid til å sette i gang.
og så har en jo to..

Men planen er : sele til Tardis, for å spare kiropraktorregninger.
Ved motgående hund: samle begge gutta, og i kort bånd
Sette  i gang tiltak som å  avlede, snu motsatt vei, be pyden å kutte ut, for det kan også funke..

Det må i allefall prioriteres..

Så en gøyal observasjon: det hender ofte at en av hundene rister seg på tur.
Om det er Mack, så hermer Tardis, men ikke omvendt.. Eller begge helt på sekundet...
Hvorfor er det bare Tardis som hermer? Fordi han er mest observant på tur?

fredag 11. oktober 2013

torsdag 3. oktober 2013

Kjøpte hundefrakker i Oslo

... uten å ha med hund, og uten å være sikker på størrelsen..
og når modellen for modellen var bilder av en mops... vel...

og siden min Tardis er lang og tynn... vel..
Så jeg synes klærne ble litt korte.
Men billige var de..

Så, da strikker og hekler man....


sluttet ved den brune kanten, så der tok jeg over... Og sele på da...