Hjemme fra stevne - ser etter solgløtt

Ja, nå danses det på banen i Telemark, og her sitter jeg. og tygger grus. Den )(/()/&%/&¤¤%s bilen har røket igjen, og da ble det for mye med togbiletter , selv om jeg hadde fått støtte fra Kongsberg. Mange tog er innstilte også.

Og med bilen i bakhue, så kjenner jeg bare på stress..

Så vi er hjemme.
Siste konken før NM, som uansett er uaktuell for meg som deltager.

Så, er det noen solgløtt..?

-jada.. Vi har jo et napp innenfor rekkevidde, på en god dag, da alt stemmer
- Vi er nok klarere til våren, om jeg er flink og trener i vinter,
- Musikken til klasse 2 er klar, så da kan vi jobbe litt med den også
- Det er jo slett ikke sikkert at det hadde funka i dag, jeg hadde ikke godkjensla før mannen ringte om bilen heller


Nye sjanser kommer, jeg har en ung og frisk hund!

Jukser litt før jeg skal møte hundehviskeren min

på tirsdag
Så dro meg dyret på tjernet, bare for  å passere joggere, syklister og hunder.
( Barn går jo bra)


Det går til hunden er på en viss avstand, og så nytter det ikke...
Da er det spinn og backlæsj..

Helt merkelig, for vi satt i ti minutter og studerte i fullstendig stillhet en jack som løp ut i vannet etter pinne. Stillhet og knapt interesse. Helt til matmor snudde seg 90 grader og de tok to steg mot oss, 30 meter unna.
Da skulle det kjeftes.

Laaaangt borte kom det en dame med en sheltie. jeg fora og rosa, Og så, i det hun svingte, for å gå forbi oss - full fyr.

Og da er det bare å komme seg forbi, vente på kontakt, få ham i sitt, til han rister seg. Da er han ferdig med opplevelsen

Noen ganger hjelper jeg ham fortere ned ved å kommandere ham i dekk og vent.

Men når møtende hund kommer innenfor radius, ja, da nytter ikke noe.
Sukk...

Du har vært så flink, Dizzy min..

En sten har falt fra hjertet mitt.... En kampestor en..

Naboen passer hund i helga, og vi skulle lufte sammen som vanlig.
Det ble full kræsj. Ja, jeg vet jeg har en kjeftesmellehund, og vi jobber med det, men her var det virkelig lite spillerom for å bli ferdig  med det...


Så jeg gikk i kjellern...
den kveldsturen ble det bare ikke noe av.. Tardis spant i båndet, ville ikke gi seg, bjeffa og hev seg mot. Vi måtte gå en annen vei...


Ja, jeg var fortvilet. En ting er at en ikke alltid kan unngå konsert når en møter andre hunder, og at point of no return kommer for utidig for at jeg kan begynne å jobbe kontaktøkt, men dette???


Skal det være sånn? Er dette puberteten? Er dette begynnelsen på et langt liv med en hund som ikke tåler andre?? Ikke alle hunder kan gå overens, men er jeg nødt til å sjekke  etter utovertiss når vi møter andre?
Å måtte beklage, akseptere, være på vakt.... å nei, nei nei...... Ikke ha ham løs fordi det kan smelle med andre... å nei...

Det rimer jo ikke med hvem han er med de andre hundene i nabolaget.. Frustert når han ikke alltid få hilse, javel, men når han får lov og er rolig og grei så er det jo  rett ned i leking og moro, selv om han er litt vel mye in your face.. Og får påpakning for det....Som han tar til seg..Han er jo god på språk. Litt kan jeg jo om det... Såpass at jeg kan uttale meg om min egen hund..

Så jeg hadde ikke gode stunder i helga.
Tenkte at en får vel jobbe med det... masse... og tenke at det er bedre å starte nå enn senere når det er ballene det står på.. Og at det jo da like gjerne kan sitte i toppen , og den kan en jo ikke fjerne?

En ting er kjefting, en annen er utfall... Det kan bare ikke aksepteres..


Så jeg gikk tur alene med gutta i går, og tenkte mine tanker. Ta tiden til hjelp, jobbe jobbe... Skam på den som gir seg..

Og ga det en ny sjanse i dag. Da gikk jeg bare med Tardis, og med godisposen full. Fullt fokus, begge hender på lenka..

Turen startet som jeg hadde ventet, full eksplosjon, kjefting og smelling. og det var vel ikke akkurat  så vennlig fra den andre kanten heller...

Men jeg tok ham helt inn, til min side. tok tak i selen og ga ham klar beskjed NEI! Tror jaggu jeg knurra også, for å virkelig gjøre meg tydelig.
I  tillegg,  flyttet jeg oss vekk fra de andre.
Og på et tidspunkt ble det stille, og da var det ros.

Og sånn gikk turen. På avstand, men ikke så mye, alltid meg i mellom, ros og godbit, og kraftige nei, og tydelig kroppspråk.

Fanken heller, jeg kurerte ham for biljakt på en eneste tur, med samme metoden. Nå er det ikke et kny når han får billykter i fleisen..

Til slutt kunne vi gå side om side. Blikking til tross. Fremdeles litt knurring, men da jeg klarte å avbryte ham med innkalling, da var  jeg super stolt... Han tversnudde, og kom mot meg..

Det er det som er så deilig med Tardis og også rasen, tenker jeg. Der Mack går helt i svart i instinkt  på snusing, der er Tardis til å snakke til. Han hører etter, og vil gjerne gjøre det som gleder.
Selv om det er å snu ryggen til fienden og å sitte og se på meg...

Jeg elsker ham for det. Han vil og vil.

Vi skal jobbe, jobbe, jobbe for å få bort  bjeffing og frustrasjon, og vi skal gjøe det nå, midt i verste pubbetiden.
og vi skal få det til, og vi skal dra med oss Mack også, så han er med, og ikke med hue nedi grøftekanten...
Allerede nå har jeg to gutter som lyder "vent " kommando i ulike situasjoner

Vi skal steder, Tardis og jeg...
...Og så godt det skal bli når vi er der vi har kjempet for å være....

Vi skal !!Og jeg vet hvordan...

Takk og lov for alt som virker..

Kinesiske høsttanker

jeg skvetter iblant ute på tur når jeg ser hvor stor og mandig han er blitt. Lille tassen..
Ingen av cavalierene mine har vokst så mye på ett år...

Men ja, vi har våre ting...

Da nurken var liiiten

Sårene har grodd etter selegnagen. "armhulene " er  helt fine, og såret han stelte med på øvre delen av frambeinet  ble ikke noe stort prosjekt alikevel.
Jeg er glad det er grodd og at jeg fikk tak i en doxlock sele. Dette bør ikke skje igjen.
Han går jo pent i bånd, sånn sett, ikke så som trekk- Mack..

Halsbånd er alikevel ingen god ide.Nei, ingen trekk, men heftige napp når vi møter andre hunder


 Hvilket leder til hovedproblemet
Andre hunder... han tar helt av.
Spinner rundt og rundt meg, og noen ganger tråkker jeg på ham i vanvare.. Lenge etter passeringer han fremdeles helt pååå
 Han er ikke aggresiv, med det høres da flettespikke meg ikke sånn ut..
Så fort han får hilse, så er han så grei etterpå. Og han hilser i takt med personligheten.. Rakt på.
Hormonalder ohoi!

Heldigvis har jo jeg gått på kurs til slike høve, men det er jo ikke alltid en har tid til å sette i gang.
og så har en jo to..

Men planen er : sele til Tardis, for å spare kiropraktorregninger.
Ved motgående hund: samle begge gutta, og i kort bånd
Sette  i gang tiltak som å  avlede, snu motsatt vei, be pyden å kutte ut, for det kan også funke..

Det må i allefall prioriteres..

Så en gøyal observasjon: det hender ofte at en av hundene rister seg på tur.
Om det er Mack, så hermer Tardis, men ikke omvendt.. Eller begge helt på sekundet...
Hvorfor er det bare Tardis som hermer? Fordi han er mest observant på tur?

Kan dere hundekjennere svare meg på dette...

Hvordan er det mulig??

Da Mack var hos vet for vaksine forrige onsdag ventet SA og Tardis ute i bilen.
Ikke før var jeg og Mack ute av bilen og innenfor døra til vet før Tardis satte i gang med en mega konsert.

Som en ulv i den ytterste pine, på syre, helt alene uten noen....
Gubben tok opp lyden, og det er virkelig melodiøst.. for å si det sånn.
Herlig, tenkte jeg da jeg hørte spetakkelet. Er det en slik mammadalt en har i hus...

Han har jo ikke hylt sånn før?? De gangene han er hjemme alene en liten stund. Ikke at det er så ofte, men her begynte showet øyeblikkelig..
Han viste jo da vi skulle på villmarksmessa at han ikke likte å sitte i buret alene, da jeg kjørte . Men da jeg begynte å synge med på "vår herres klinkekuler" så ble han rolig etter ett vers...

I dag skulle Mack ha tannrens, og vi måtte vente en stund før vi ble tatt inn, og før bedøvelsen begynte å virke.
Mannen ringer.... dette går på nervene løs.. Jeg hører ville demonserenader i bakgrunnen.
Omsider ligger Mack under skrapa.Jeg kommer ut i bilen , og setter meg inn.
Men hylingen verken tiltar eller avtar.
Ber ham kutte ut. Det pleier å funke.... Nope..

Vi starter opp. Det blir stille. Vi stopper ved butikken, jeg går inn for å handle litt vei mat. Stille .
Vi kjører litt på måfå..stille
Vi drar tilbake til vet for å hente Mack.
Jeg går inn. Han hyler. Mack blir lagt inn i buret, helt i ørska. Tardis stille

Hva er det med vetkontoret?? Han har ikke noe i mot å være der, men han  er en real pyse når det kommer til sprøyter da..
Eller er det broren sin han savner?? Men hvorfor er det savnet kun utenfor vetkontoret???

Nye matrutiner

Det sa pang i går.
Vi har en situasjon med matforsvar fra Tardis sin side, og markeringsbehov i den anledning fra Mack.
Så fra å kunne sette en skål i hvert bur så ble det ikke noe spising i det hele tatt, men desto mer stirring.

Hengte opp et håndkle i mellom, men ingen av dem likte situasjonen. Mack lurte på hva han gikk glipp av, og Tardis prøvde å gnage seg ut av buret med hjelp av tennene.

Så da tok jeg Tardis ut, hvorpå han velter skåla med labben. Mack går bananas, men jeg er ikke så lettlurt.
Feier opp forkuler når Tardis ser ut til å være forsynt.
Slipper Mack ut.
Selvsagt ligger det forkuler jeg ikke har settt... og dermed smalt det. Den ene like god som den andre. Fikk skilt dem, men skjønner jo at dette ikke går.

Har grua meg til mating i hele dag, men når en grubler og kverner på noe så er man gjerne mer motivert til løsning...

Så, tiden inne, Tardis i buret, Mack blir servert på badet, mens jeg følger med.
Piping grad 2/10 inne fra kinesen.
Mack smatter fornøyd, settes i bur, Tardis serveres.

Spiser frydefullt, tar seg en pause for å titte innom, men forsvant ut til skåla igjen, som så blir tømt.

For å si det sånn, de skålene har ikke vært tømt på noen dager, på grunn av stress.
Mack boffa, grad 3/10. Men det vil han slutte med  når han kan kjenne igjen  mønsteret.

Heldigvis, fred og ro opprettet i heimen....
Alt ordner seg, også for unge brushaner..

Nå som alt garn er gjemt..

.... så finner vi andre ting å herje med..

Dritthud

Elendige lille bytting!

God morgen, matte!!!

skal slutte å si at jeg har kinesisk nakenhund..

og gå over til å si Chinese Crested i stedet....

For folk jeg møter  misforstår jo..
Hva legger de egentlig i naken hund?

De forutsetter at Tardis skal være glatt som ei barnerøv, og det kan jo ikke være fordi de har vært på utstilling og sett det, hvordan slike bissevovskier skal preppes til pomp og prakt.
Og i og med at jeg har en slik en, og ergo må stakkaren være, det ligger i navnet  naken, frossen og nærmest forlatt, så kan en jo føle seg omtrent som tjueradden som stjal tøflene til den  lille piken med svovelstikkene... Mer hjerteløs kan en jo ikke bli.. hehe..

Så de jeg møter forventer at han fryser. Hele tiden.
Og ja, klart han fryser når det er kaldt, vått og mye sur vind. Da kler vi på, og tilpasser oss.
Men han er jo upreppa ikke mer naken enn mange andre raser.... mynder for eksempel, og hunder uten underull... han har dress/dekken, akkurat som dem..
Ja, han har noen Parkinsonspasmer innimellom, men det kan like gjerne være opphisselse.. og er det ikke kaldt, så er det jo ikke frostrier..Alle hunder dirrer i blant..

Så, om jeg sier  Chinese Crested det vekker assosiasjoner til våpenskjold og fint blod, så håper jeg de bare nikker og later som at deeeeet vet de jo alt om.

Det må de gjerne gjøre, bare ikke tro at nudisten min lider noen nød i Limahlcrest sveisen sin..

Han vet hvor varmen er å finne, for å si det sånn....og det koker godt under fleecen når vi får tempo opp..

en dag blir dette sjarmerende nostalgisk, en dag blir dette....

hvordan har det seg at Tardis sov helt til klokka seks når jeg hadde ferie, men nå som jeg må opp klokka seks og deromkring, så skal den lille terroristen opp og gjøre sitt , i allefall lite, kanskje stort om jeg er villig til å vente, men sannsynligvis ikke -mellom tre og fire?????!!!

og etter det har jeg to valg... legge han tilbake i buret og høre på ulåt ( kald , hard, bestemt, konsekvent)
Eller å slippe ham opp i senga, hvor jeg ligger på ank fordi bisken tross alt er l e k k.....

Trøst : Tardis  tygger fisk i buret sitt... det er blitt et ok sted..

(%&)/%/¤¤!! øreteiping

Lille flaggermus med vippeørene måtte til pers, og det var ikke mye moro
Brukte masse mer teip enn nødvendig, og å binde ørene sammen  med en bro, med et stykk  sprellende valpehode, det hadde  aldri gått uten mannen...

stakkars lille...Ikke skulle ørene krysse heller, det hadde jo gjort ting lettere.. Forbannet jåleri......