Da Mack var hos vet for vaksine forrige onsdag ventet SA og Tardis ute i bilen.
Ikke før var jeg og Mack ute av bilen og innenfor døra til vet før Tardis satte i gang med en mega konsert.
Som en ulv i den ytterste pine, på syre, helt alene uten noen....
Gubben tok opp lyden, og det er virkelig melodiøst.. for å si det sånn.
Herlig, tenkte jeg da jeg hørte spetakkelet. Er det en slik mammadalt en har i hus...
Han har jo ikke hylt sånn før?? De gangene han er hjemme alene en liten stund. Ikke at det er så ofte, men her begynte showet øyeblikkelig..
Han viste jo da vi skulle på villmarksmessa at han ikke likte å sitte i buret alene, da jeg kjørte . Men da jeg begynte å synge med på "vår herres klinkekuler" så ble han rolig etter ett vers...
I dag skulle Mack ha tannrens, og vi måtte vente en stund før vi ble tatt inn, og før bedøvelsen begynte å virke.
Mannen ringer.... dette går på nervene løs.. Jeg hører ville demonserenader i bakgrunnen.
Omsider ligger Mack under skrapa.Jeg kommer ut i bilen , og setter meg inn.
Men hylingen verken tiltar eller avtar.
Ber ham kutte ut. Det pleier å funke.... Nope..
Vi starter opp. Det blir stille. Vi stopper ved butikken, jeg går inn for å handle litt vei mat. Stille .
Vi kjører litt på måfå..stille
Vi drar tilbake til vet for å hente Mack.
Jeg går inn. Han hyler. Mack blir lagt inn i buret, helt i ørska. Tardis stille
Hva er det med vetkontoret?? Han har ikke noe i mot å være der, men han er en real pyse når det kommer til sprøyter da..
Eller er det broren sin han savner?? Men hvorfor er det savnet kun utenfor vetkontoret???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar