en kan jo jammen begynne å lure....

Duoen kokkobananas er på hundejordet i Nes, og de oppfører seg akkurat som de pleier. Mack romsterer i hjørnene, og tester grenser  ved å legge labber og hode på provoserende steder, og Tardis sprinter, inviterer, napper haler i svingene  og er.. bananas.

Hundefolk på benken kan få en smask eller en suss, før han farer ned og ut i full gass igjen..

En av de som er der utrykker det jeg jo vet og har hørt fra før, at jammen er kinesen en kjapp liten skapning, med mye fres, og masse karisma .At han har muskulatur som tilsier fart og energi kommenteres jo også.
Takker jo pent for det.

Og så kommer jo andre erfaringer de har med rasen da..
Snappete utstillingshunder, skjelvende under sofaen, eller limt på puta i sofaen, knurr, glefs..

"Men de er jo sjarmerende og glade , det ser jeg jo nå!"

Så glad for å få bekrefta at en gjør det rette, og få være ambassadør for rasen.Prøve å endre dårlige og feilaktige oppfatninger .At de har møtt en blåøyd kineser som "ikke er sånn"

. For hos meg er en hund en hund..
Vi trenger tydeligvis flere kinesere, glade, og fri, som sosialiserer seg med andre hunder ved å hoppe over dem, spinne rundt dem i store sirkler, bumpe dem med hofta i revers, fise over gressplenen som en var et rent fyrverkeri i sista, og tyve til seg en smask når  en annen eier havner i rett høyde rett på truten med største selvfølgelighet..

Det kan tydeligvis ikke sies nok : vi har hunder, la dem være det!!
Ingen motsetning mellom bling og moro!!