Han responderer også så kjapt, at vi nå kan gå turer alle tre, og Mack tilpasser seg oss, han har jo egentlig aldri utagert, men mere reagert, men også han vender fokuset mot ho i midten av bånda..
Hør bare :
- Jeg kan gå tur med begge to, slik som før
- Jeg slapper av på en annen måte , jeg går ikke tur og holder i båndet som ei nevrotisk bingodame knuger veska. Jeg får ikke klumpen i magen når vi får noen i mot.
- reaksjonstiden der han ser på meg når noe skjer, sladring er kjappere, han ser på meg lengre, og er mer lydhør for alternativer som plass, på og høyre.
- Han reagerer mindre på hunder bak gjerder, altså bråkebøttter fra siden. Kjeftesmella på andre siden i av Storgata i dag ofret han ikke et blikk
- Rolige hunder som ikke blikker kan han på en god dag passere i plass
- Han kommer fortere over det, rister seg uten, å snu seg for å få siste ordet
- Han går glipp av hunder, fordi han tydeligvis ikke" ser etter dem" i samme grad..
- Når det skjer flere saker på en gang kunne det bli real baluba. sykkel rett etter hund, kunne bli rett så eksplosivt. Nå takler han en ting av gangen
- sykler og folk er blitt et enda mindre problem
- Han fokuserer rett og slett mer på meg på tur. Jeg må ha med superturbelønningen på alle lengre turer,jeg nå... kremost på tube. Nei og nei så leit..
Så, på morra og kveldslufting har vi selen, men på alle lengre turer i bånd, så er det grime. Han blir en mye mer harmonisk hund å ha med å gjøre, og han mister ingen rettigheter som hund.
Verden er bedre.. for alle..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar