OMG..... husker jeg programmet mitt? Altså.... den siste delen?
Fikk litt panikk på tur med Tardis. Det var blankt en liten stund.. Men hey, med gate hund og godbiter tilgjengelig, så er detr bare å teste ut.
Og joda... vi er berga.... kom på noen nye andre gode komboer jeg vil teste ut. Plutselig er det helt innafor å gjøre natta igjen....
Men der har du Tardis, alltid egne forslag, som egentlig er bedre....
Det er vår, jeg bør egentlig ikke ha noen andre prosjekter nå....
Det er ikke alltid Tardis gidder å trene, men å se brødrene sine i tusmørket ute i gata jobbe på, det ble for mye å ikke engasjere seg i.
Så vi jobba litt jazz/ Marta/ tråkke. Med bånd dessverre, på grunn av trafikken.
Med ett kom det hunder i mot, og da gikk vi over til heelwork.Flotte vendinger gitt...
Oppfriska litt sidelengs i plass, og tenkte av i like gjerne kan jobbe litt med det på høyresiden også. God anledning til å holde kroppen balansert vedlike....
Gode fine Tardis... hva han har lært , hva han kan... så lydhør han er ..... Verdens beste...Bare gleder oss til neste stevne..
Tardis kom tuslende opp for å se hva vi drev med, og fant det ledige buret mens de to yngste jobba. Ingenting er som en gammen hund som kjenner rutinene.
Og som er vond vende...
Frem i en annen retning gikk fint, men så var ikke jeg kjapp nok med å si stå, så den rumpa var jo i alle retninger på en gang. Jeg gjentok, han snurra som bare det, men kunne ikke vente med å rygge... sukk.
Diskrimineringsøvelsene fortsetter.
Skille på mige, på og rose... Det funker så der.... Det er og blir det svake punktet i programmet i blant
Men vi er klar igjen vi... Siste økta ga jeg kommando uten støtte, og det er så vanvittig kult når han bare gjør det på ordkommando, kjede på kjede... da føler jeg at jeg har topptrent bordercollie assa...Arbeid arbeid, arbeid... trene, trene, ikke gi seg, ut på ukjente steder, trene , trene... det er det som må til....
Tardis går nå i sitt 13 år, og feires selvsagt i sommer. Kan ikke annet enn å si at jeg er så stolt av både han og meg.
Hva vi har fått til!!! Hvor mye jeg har jobba, og han har jobba. Hvor mange som har hjulpet og råda oss.... men likevel vi har stått på
Med fokus, med utholdenhet, med en plan for hva og hvor vi skal...
Jeg har slåss mot vonde skremmede tanker, snusing, utagering og elendig generelt fokus.
Men hvor langt har vi ikke kommet!!
Vi skal få til den rød sløyfa i fs 3! Det skjer bare!
Fra sele til grime, til vanlig halsbånd. Og med drømmen om å kunne kommandere en posisjon, så går han dit, i stedet for å ha noen meninger om en jogger eller en annen hund når vi er på tur
For så å faktisk være der... Det har ikke kommet av seg selv, men vi har kommet dit. Plass sier jeg, og han går dit. Et blått øye låst i mitt..".kom igjen, bare, jeg går så det griner , jeg...."
Og nå er han storebror til to
Forholdet mellom Tardis og lille Tengel er som SA sier : de er som far og sønn.
Lillemann tester stemmen sin, og Tardis stemmer i. Tardis er blitt mer vokal i hagen. Som han har flere å passe på.
Han har godt av å gå tur alene. Han og minsten girer hverandre. Og det er jo ikke så bra.
Men han og jeg... vi har vokst sammen, og det kjennes som han har vært i livet mitt bestandig,
Ingen hund har lært meg mer, ingen hund har løftet meg høyere . Ingen hund har ytt mer på banen. Ingen hund har jeg fått lengre fram fra utgangspunktet.
Unoter fremdeles, javisst. Men vi kjenner hverandre. Han stoler på meg. Og jeg vet hva som bor i han.
Det er han og jeg.. Zombien min, særpingen og energibunten. ....
Min fantastiske Tardis, kongen av Neskollen
Flere mil igjen under potene. Mang en svingom på planen i framtiden
Aller først skal det sies at mysteriet med den åpne grinda på treningsrommet er løst...
Jeg visste bare ikke hvem... og at det er teknikk inne i bildet. Så tok jeg da rakkern på fersken, i håp om å få fortsette på tørrfisken i buret mens en venter på tur.
Tardis 12 år vippet da døra opp, og ut av lås, og kan dermed entre rommet, med minibrutter på slep, som alltid er klar til å herje
Ettersom vi er to på banen, så måtte jeg repetere om jeg selv husker hva vi skal gjøre.. og det gjør vi.. Så repeterte vi den nye delen, med fokus på mine bevegelser, og jeg tror det blir kjempebra.
Til og med fram fungerte i dag...
Vi begynte igjen å rote litt med kjelen, men det er jo alltid en fare med den dynamittkubben min.
Trakk ham til side, og så begynte vi på nytt,. og da var det ikke måte på velstand.
Siste delen med tråkke og natta ble fin, og han var bein stø i tango
Til slutt til øl, med å holde beinet i ti sekunder,
som sagt, dette kan bli veldig bra,....
Har funnet en ny kjede til programmet til Tardis!!
Og det fungerer !!!
Så da skal vi bare repetere de øvelsene som trengs.. Gledet meg til å trene med ham i dag, av god grunn.
Det ble en liten runde med kjelen også. Vi blir visst aldri 100 % trygg på den der...
men med magi kan jo alt skje....
Ganske sikker på at dette er noe han kan få til, selv om vi ikke har jobba med dette i flere måneder..
