Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



tirsdag 22. september 2015

så gjør vi så når vi vil ligge der vi vil

Har verdens søteste kines..
At han borer seg innunder alt som er av pledd , det vet jeg jo fra før, men i dag skulle jeg ta meg en liten blund på øyet, og var halvveis nedsunket i Morfeu's armer når Tardis ville opp og bak nakken min.
pusling og ivrig aktivitet for å posisjonere seg fra sofaen ved siden a registrert vagt der i våkenverden, men jeg var ikke i stand til å gjøre noe med det
Da er det at han presser snuta _ hardt_ inn i armen min, og trykket øker... Jeg blir rykket til overflaten og ser rett inn ett isblått og et svart øye som har en intens needy glød...
Deretter, - spretter han på plass mellom meg og hodestøtta, som en boa kveiler han seg rundt nakken min, parkererer hodet på skulderen min, og sukker tilfreds og dypt...
mannen var ikke overrasket....


tirsdag 8. september 2015

vi liker leker med pels!!

Rydda i hundesakene, og må bare innse at Tardis er selektiv på leketøy..
Det skal være mykt og pelsete, men da er det full jubalong... fant en langstrakt sak med et fårete glis .. ( akk denne menneskeliggjøringen av kosedyr, som skal rives i stykker... nesten litt perverst..

Gjett om denne iveren skal utnyttes!!

søndag 6. september 2015

EDS 15

Vi har hatt en travel kineserhelg, først Askim i går, og deretter var vi kennelhjelp på EDS på Lillestrøm
Det var dogs4all, bare større , og i september.

Tardis kan jo ikke stille, så vi var der bare for kos, shopping og sosialisering..

og nok en gang : hatten av for ham i slike settinger.
Han er sosial , og så positiv som helst..
Han fant seg til og med en hannhund å leke med...

De gangen han sa klart i fra var  når noen, i sær store hunder kom busende rett på..
Og det er faktisk lov
En stor nuffe stirret på ham etter hans mening, og da kom knurringa dypt.
Avledet med godbit og gå plass, og så løste det seg.

Folk er alltid en høydare , og det er få som har noe i mot å få en smask eller slafs . Han er uansett glad for oppmerksomhet.
og det slår meg at han kunne vært så mye verre. Sky, skeptisk.. Eneste gangene han er sur er om han blir vekka om morgenen...

Men å ligge i bur det er ukult.. særlig om jeg går. fra ham...

Så englestatusen er ikke vunnet ennå..

Veldig sliten liten kines i kveld tenker jeg..





lørdag 5. september 2015

vi må trene mer på gress!!

For det var en veldig veldig spennende flekk på banen altså....
Regna ikke med at det skulle gå veien i dag, når jeg så oppvarminga.

og jaggu fant han denne hersens flekken..

Så jeg fikk ham tilbake i esken , og tok avslutninga.. så da ble det som trening i stedet

Så, hjem med blått bånd i sekken

meeneeeh det skal jo ikke by på problemer å finne vått gress å trene på...
Vi har akkurat begynt vi...

Og jeg slutter aldri å fryde  meg over hans gode oppførsel i slike settinger...

( og i dag fikk jeg være med helt inn i de indre gemakker, og være med å regne resultater også... Så, da kan jeg det også....)

Makaløst i grunnen.
De eneste som har grunn til å skjems for innsatsen i dag.... det er værgudene!


fredag 4. september 2015

den følelsen...

Når du sitter på privaten, og du hører rasling og tygging  fra kinesen ute i gangen.

Det betyr at godbitposen har ramla ned, og han er veeeeeldig klar over at du er stuck og ikke kommer noen steder. Han tar seg god tid.... ingen hast... rasle, tygge,rasle litt til.....
Og du skummer innvendig, men får ikke gjort en..... dritt

Jepp, den følelsen

Ikke helt som vi hadde tenkt-økt

Vi skal jo gjøre oss klar for den vanskelige gang nummer to, og da fikk jeg veldig lyst til å dra opp til Jessheim og senteret og gjøre noen stunt der, først og fremst  posisjoner.

Men sånn ble det ikke.... det ble mer typ en drar til byen for å kjøpe bukser og kommer hjem med en flott kommode...
Det var nemlig så utroolig mange hyggelige mennesker i storgata i dag..
Sånne som ikke viker unna når vi forteller at kinesen kysser, og sånne som lurer på om det er noe galt med øyet hans, og om vi ikke skulle på det der e...d... ja, det på Lillestrøm.

Sånne mennesker som sier ååååååå når han ruller og går på to ( ja, rullinga er litt imponerende, gitt alt vi har lagt i den øvelsen)

Så vi kysset, og logret og var bare helt knusbedårende.

Da vi kom til torget var det skygge, og det satt en dame og røykte på en benk, med en liten hund.
Tardis så den ikke, så jeg trodde jeg var trygg ned trappene.

men det var ikke mulig å få noe ut av gutten. Han været i lufta , og ville bort til ulike hjørner og markere. Så, vi belønnet det vi kunne av kontakt. Dekke i trappa ville han ikke, men han ville gjerne borre ansiktet inni dr whoodien min

Det var kanskje litt kjølig uten noen klær?

På veien hjem  så traff vi et par hunder, ikke direkte midt i mot, men en bak oss og en som passerte. Det hadde vi mye å si om, så vi jobba litt med det

Så traff vi nabohunden Sara , og han fikk hilse og leke litt. Han har blitt voldsomt mer leken etter valpene til Lotte.
Oppløftende å ha noen  vi kan hilse på, så det ikke blir nei og nekting hele tiden..


Vi lekte oss litt med å kaste godbiter når han så på meg etter passering, og jeg tenkte at : det er ikke alltid en skal  gjøre det en har planlagt..... og det er planen...

Vi hadde det uansett koselig sammen, bare han og jeg

Tanker om morgendagen er som så : vi skal bruke god tid på akklimatisering. det vil være flere hunder , og en annen stemning enn i Kongsberg, så det må vi ta inn over oss.
Jeg skal balansere på punktet mellom å hause opp, og fokusere på meg.
Har en alternativ plan om det ikke er dagen. Rett og slett hvilke øvelser jeg skal vektlegge.
Og jeg må kjenne etter om jeg skal drøye dersom vi ikke er der.
Men først og fremst skal vi ha det moro på banen, og gjennomføre programmet. De eneste vi konkurrerer mot nå er oss selv. Jeg vet jo hvem som er i klasse 1 i morgen. Så noen gullstandard skal vi ikke sikte på..

Men det skal være bare han og meg, i hele verden, på banen, sammen...

Og i morgen, i verdens beste fylke,og lille Askim så skal vi være like gode i egne øyne som vi  var i Kongsberg

( og er vi ikke det, så har vi mer å jobbe med)