så var vi her igjen... med toget denne gang,
Tardis ville være fangban, og sjarmerte selvsagt alle som ville si hei...
Å henge på Halden stasjon minner meg om muntlig eksamen i 2017... nuvel
J og C var ikke oppe og i gang ennå, så jeg benyttet anledningen til å rusle litt rundt å se meg om på måfå. vi fant en fin park, og der tok vi på dressen. Det blåste jo isvind.. Det blir cape over bunaden i morgen er jeg redd
Koste meg med synet av den flotte festningen, og våget meg på ideen om at Halden kanskje er Norges svar på Edinburgh?.
Ettersom jeg hevder at Halden er en by av bakker, så fant vi en bakke da, og nærma oss stygt festningens fot da J ringte og etterlyste meg.
Pussig nok, i dag skulle vi jobbe ved Høyskolen, på en kjempeplen.
Så skulle musikken min ytterligere massakreres. Nå er vi nede i en sang og jeg er plutselig deltaktig i en hyllest av Moldova. Jeg klipte jo vekk alt som hadde tekst . ..men.. nå trenger jeg en sang til ringtrening.Og jeg har jo ikke noe i mot Moldova, som nasjon for all del..kan liksom bare ikke stå inne for innholdet
Fikk ros for å se filmen, ( haaaat) og tips om å trene i kortere økter,og kun en øvelse/ posisjon av gangen
Så var vi plutselig på programbygging.
Føles litt som å være på aerobicks igjen, hvor man følger lederen. Eller i Borg folkedansklubb, om en skal være ærlig. Sånn bortsett fra at det ikke er bare mine bein som skal stokkes. Jeg skal nå ha kontroll på bikkja også
Belønne, rose og halvløpe er litt av en utfordring. Særlig når jeg er fremoverbøyd.
Pusting blir litt oppskrytt. Mengdebelønning for å virkelig gjøre saker mer komplisert
Så skulle båndet av. Jeg stressa egentlig ikke så mye, i og med at vi var flere der,og det var helt klart ikke noe slippsted men fikk litt skrekken hver gang noen kom over plenen selv om det nok var kjentfolk han heller ville mingle med.
Ja, han må ha trening på å være løs, for han driver med selvbelønning. Men fåglarna vet hvor vi skal jobbe trygt med det... Uten at vi kan møte på noen. Klart jeg kan stole mer på ham, men erfaringa mi tilsier at vi er ikke der
J ga ham ikke lov til å snuse i bakken, og da ble han så pert at han løp til meg og stilte seg bak meg og skuuuuulte. Sånn kjip dame da gitt..
Alt i alt er jeg overveldet over alt som måtte inn, stressa over å pugge nytt program og klar for å ta fatt på neste økt. Trening tre dager på rad, og så en pause. Før retur til H neste helg
J og C småkjekla om ordet og veileda spot on , nok en gang. Vi er i gode hender . og de er jo hjertens enig de to der
Og Tardis? Jobba som jernet all the way, med på alt , og vrir kluten til siste dråpe, selv om han er sliten. Han er et fantastisk lite villdyr!!
Turen hjem ble lang, men vi fikk en konduktør som måtte innom og si hei hver gang han passerte.
Lang ventetid på Oslo S, men omsider var vi på siste etappe. Stakkars T prøvde å sove på fanget mitt da vi kom på Frogner, men det gikk ikke så greit.
Slitne da vi kom hjem. Pugge program neste.
