Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



Viser innlegg med etiketten nødhjelp. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten nødhjelp. Vis alle innlegg

søndag 14. juni 2020

Halden - rene helaften


i dag skulle det bli varmerekord hvor fluene stekes på asfalten og bålene trygler om nåde.. så da måtte Mack også med.  Nå ble det ganske overskya og med god vind, nesten litt kjølig, men det kunne vi jo ikke vite

Far skulle på vift, men  kjørte oss til oslo s
Da var jeg for tidlig ute, men å trene ro og  kontakt var også trening. Så vi begynte der,
Så kom C, med liten rød bil,  rockerspaniel og lånehund, også satte vi kursen mot Halden

Det er stadig noe å pirke på, og jobbe med , selv om en kan programmet.. Og det er også en interessant opplevelse.  En skal jo trene på en ting av gangen også, og ikke klumpe det til
Jeg må  hjelpe, ta bort hjelper , belønne når han er der. Og løse ut oftere.
Øktene skal være korte ( og det gjør det mer motiverende å bare tråkke ut på nærmeste plen..)
Jeg må også  gi ham tid i taktskifter og vendinger.
Ikke minst må jeg hele tide ha energiflyten på plass. Gi og ta i mot. Da er vi et team


Ikke minst så ville Jessica hamre inn i mitt stabeis av en sinn at jeg MÅ stole på Tardis.  Om jeg inviterer, så er han der.
Så nå var det ikke noe om og men, han skulle jobbe uten lenke. Dette var i trening, og han  skulle jo være inntill meg hele tiden . Jeg var ikke sikker, men hvordan skal man da bli sikker.
Han har jo bevist det..

Så, ut av buret, la ham få tisse litt, og få ham inn.
Han skjønte ikke et kvidder da jeg tok av lenka og ba ham komme. Komme hvor? Uten bånd?????

Ja da, jeg måtte snu meg, og kalle en gang til. Da kom han.
Og hver gang jeg kalte ham inn etter frigjøring eller tisseskvett, så kom han

Under kontroll. Hele tiden... Så stolt...

Den siste gode bekreftelsen fikk jeg da vi spiste og han satt sammen med oss på BK.
Han var bundet til benken, og det gikk stadig hunder forbi. Jeg var i forkant , og han sladra.

Til sist kom det en hannpuddel i flexi, skikkelig attitude, stoppa og stirra på oss.
Tardis valgte meg, og ikke bråk.

Det er mulig, det går an...

Om jeg tør å jobbe med ham hjemme på plenen fri, det vet jeg ikke... men i trygge omgivelser, så må jeg la ham, puste med magen, og fortelle ham hva han skal gjøre fremfor å stresse og bli redd

Vi har ingen garanti mot situasjoner, og jeg skal selvsagt ikke slippe ham uten full oversikt.Og i allefall ikke i båndtvangstiden. Men jeg gjør oss ingen tjeneste om jeg ikke prøver, og gir ham tillitt når alt ligger til rette for det..
Jeg må bare lese ham, og se at han faktisk er fokusert.. Og er han det. Bruke det ( og ha båndet i lomma)

To treninger igjen til Lunde. Og en flott dag med C og J

( Tardis drømmer om gode treningsstunder og  rødt gøy i Lunde)



søndag 7. juni 2020

frigjørende økt i Halden



Vi satsa på at det ikke ble regn , og det gikk greit. Det ble mye vind, og litt sol, og skyer som gjør det skyer vil..  Vi møttes på sportsplassen, med utsikt til festningen, og skateparken

Vi prata sammen en god stund, om trening og framgang, og så skred vi til verket.

Jeg hadde planer om å jobbe med mellom posisjon og høyre ,damene ville at han skulle jobbe løs.

Vi var ikke helt enig i det der
Rett og slett fordi om det skjer noe, så har jeg ikke sjans til å gjøre noe med det. Så jeg har valgt hysteri og safer for at jeg møter pitbull fra Baskerville som bærer ballene i ei tønne, og som trigges til drap av et eneste blikk. Eventuelt et overnervøst barn med hemofili, og  advokatforeldrene fra helvete.... og alt som skal til er en liten uklippa klo.

Damene mente at sånt kunne skje alle, men med fokuset hans så var det lite sannsynlig. Og der burde  frittgående plendritende katter,  syklende unger og  skateparken som jeg tross alt har filma bevise for meg -det går bra.

Så, hekt av båndet etter oppvarming, tusen takk du..

jeg får vel aldri garanti av universet men....
 Så, vi la i vei i mellom , han hang på, og hendene var der jeg ville ha dem. Grei mann med ball som fosrtyrrelse.  Gutt med ball, like god forstyrrelse.
Mann med ball fikk ingen oppmerksomhet.  Gutt med ball - som luft

Klepp av.
Det gikk kjempebra. Han hadde flotte steg, og fulgte meg som bare det.
Nå?? Hva sa jeg nå om vidunderet mitt?

Visst er han superflink.. men det var jo ingenting som kom feiende forbi, ingen stirrende hunder ingen brett.....
Nei vel... jammen da kunne vi jobbe rett ved skateparken da? Kant i kant med betongen og rampa der det smalt og dundra når bretta traff underlaget.

Han jobba.. Som bare fy.. Halen gikk. Fikk bare lov å jobbe med posisjoner som han var sikker på, men han jobba.

Nå da?
vel.. men baskervilleballebullen?
Da tok Jessica ut  Storm ,  Cathrine og  Connie hoppa og spratt og trente steg. Storm feide rundt i posisjoner rundt oss. og båndet var av.
Tardis likte det ikke noe overvettes, men lot seg ikke påvirke noe nevneverdig. Vi var slitne, ingen av oss hadde noe energi å gi ekstra, men han jobba. Det var ingen hindring...Storm ga nå blanke.. han er en løøøver, ikke en krangler. Av mangel på folk så ble ikke akkurat  dette filma

Sliten kines inn i bilen, jeg skulle stå til rette :
Nå??? Hva mer ville jeg ha før jeg begynte å stole på dyret mitt, har han ikke bevist at han er til å regne med?

Jo, kanskje. Og han er jo den av hundene mine som kommer på innkalling. Jeg bør kanskje også skille på når vi er på tur, og når vi trener. For fokuset er jo ikke likt. Ser jo også at han er lettere å få inn i kontakt nå også på tur, og at jeg bare må være føre var.


Jeg sier ikke at jeg er nyfrelst og overbevist. Jeg sier bare at båndet mellom oss, det uten lenke og lås, det er sterkere enn noen gang, Han vil være med meg, og han vil arbeide. Og om jeg fortsetter å styrke båndet og gi ham uttellling for det, så har jeg en hund jeg kan jobbe med.  Jeg må lese ham bedre, og være tydelig på å hele tiden fortelle ham hva jeg vil .
Og nå trener vi faktisk til stevner og treninger. ikke til skogstur hvor slike bølle buller bor eller på veien hvor  vi møter flexi-Laila med stirre - shæfer i mot

Å gå løs sammen med andre hanner med attitude får vi kanskje aldri til. Og det er greit
Å la han passere og ikke reagere på andre hanner får vi kansje heller aldri til. Men vi er blitt så mye bedre. Og han er mye mer retta mot meg og mine signaler enn før. Det er jo i grunnen fantastisk


Videre tiltak :
-trene annenhver dag - fram til stevne, så fri en ukes tid, og tilbake til annenhver dag. Filmes
-trene med C i sommer... masse masse..
-flere turer til Halden
- hendene skal være der de skal ( der er jeg allerede, må bare automatisere
-  hold ham i gang mens jeg belønner , ikke stopp opp i posisjon
- frigjør og lek ofte. løp med ham ( det gymlærern ikke klarte, det klarer Tardis)
- kast store godbiter for frigjøring, få ham inn igjen
- belønn og jobb med overganger også.
-FS3 : drømme , kanskje finne et arbeidsprosjekt på sikt, men ikke før Lunde, og ikke noe som planlegges og gjennomføres. J og C vet når jeg er klar.  ( dette her er jo også moro..... det funker jo)

Og det er ikke lite bare det.


Ikke minst, så ble jeg utsatt for en straffelekse for manglende tillitt ovenfor min beste venn som intet annet vil enn å plise meg.. Jeg skulle dele youtubefilmen til Jessica sånn at jeg kan bevise for meg selv  og dermed også for andre at  Tardis kan jobbe løs, uten bånd. under trening.




Jeg er kjempestolt av dyret mitt..... så det så!

lørdag 23. mai 2020

bistand i Halden

I dag var vi tilbake i Halden, C og rockerspaniel måtte dessverre melde avbud

Skulle gjerne hatt en uke eller to igjen til Fredrikstad, men sånn er det ikke laget

Vi jobbet med posisjoner i sær mellom , for som jeg oppdaget så satt ikke den så godt som jeg skulle ønske


Men gutten var god som gull, han. Halen gikk, oppmerksomheten er det ingenting å si på, og han var med på alt. Jessica var litt rar å leke med, men hei som hun kunne gi godis og være teit altså.. Nå ser jeg hvor mye han følger med på meg, og vil ha bekreftelse av meg...

Matmor fikk kjørt seg i dag. Vi var litt innom gamle traumer på danseskolen med å stokke bein. Nøkkelen var små skritt og å telle.  Små skritt... det klarer vi.. og så må jeg være mer breibeint  i mellom...

Vi kjørte gjennom program, om og om igjen, jeg surra og blanda, kom meg på sporet og...
hjelp.. men jeg ser jo hvor bra det skal bli dette her, når armer og hund og attiyd er på plass i alle ledd.... En blanding av folkedansklubb, zumba  og en dæsj 80 talls Fame-episode...

Så, det blir hardtrening denne uka her også. komboer, kjeder, starter og strekker..
Og lørdag... bare for gøy.. som  trening..

Connie og Jessica er fantastisk flinke... åh... angrer ikke på dette her...

søndag 17. mai 2020

Kyndig veiledning fra Halden 16. mai

så var vi her igjen... med toget denne gang,

Tardis ville være fangban, og sjarmerte selvsagt alle som ville si hei...

Å henge på Halden stasjon minner meg om muntlig eksamen i 2017... nuvel

J og C var ikke oppe og i gang ennå, så jeg benyttet anledningen til å rusle litt rundt å se meg om på måfå. vi fant en fin park, og der tok vi på dressen. Det blåste jo isvind.. Det blir cape over bunaden i morgen er jeg redd

Koste meg med synet av den flotte festningen, og våget meg på ideen om at Halden kanskje er Norges svar på Edinburgh?.
Ettersom jeg hevder at Halden er en by av bakker, så fant vi en bakke da, og nærma oss stygt festningens fot da J ringte og etterlyste meg.

Pussig nok, i dag skulle vi jobbe ved Høyskolen, på en kjempeplen.
Så skulle musikken min ytterligere massakreres. Nå er vi nede i en sang og jeg er plutselig deltaktig i en hyllest av Moldova. Jeg klipte jo vekk alt som hadde tekst . ..men.. nå trenger  jeg en sang til ringtrening.Og jeg har jo ikke noe i mot Moldova, som nasjon for all del..kan liksom bare ikke stå inne for innholdet

Fikk ros for å se filmen, ( haaaat) og tips om å trene i kortere økter,og kun en øvelse/ posisjon av gangen
Så var vi plutselig på programbygging.

Føles litt som å være på aerobicks igjen, hvor man følger lederen. Eller i Borg folkedansklubb,  om en skal være ærlig. Sånn bortsett fra at det ikke er bare mine  bein som skal stokkes. Jeg skal nå ha kontroll på bikkja også

Belønne, rose og halvløpe er litt av en utfordring. Særlig når jeg er fremoverbøyd.
Pusting blir litt oppskrytt. Mengdebelønning for å virkelig gjøre saker mer komplisert

Så skulle båndet av. Jeg stressa egentlig ikke så mye, i og med at vi var flere der,og det var helt klart ikke noe slippsted men fikk litt skrekken hver gang noen kom over plenen selv om det nok var kjentfolk han heller ville mingle med.
Ja, han må ha trening på å være løs, for han driver med selvbelønning. Men fåglarna vet hvor vi skal jobbe trygt med det... Uten at vi kan møte på noen. Klart jeg kan stole mer på ham, men erfaringa mi tilsier at vi er ikke der

J ga ham ikke lov til å snuse i bakken, og da ble han så pert at han løp til meg og stilte seg bak meg og skuuuuulte. Sånn kjip dame da gitt..

Alt i alt er jeg overveldet over alt som måtte inn, stressa over  å pugge nytt program og klar for å ta fatt på neste økt. Trening tre dager på rad, og så en pause. Før retur til H neste helg
J og C småkjekla om ordet og veileda spot on , nok en gang. Vi er i gode hender . og de er jo hjertens enig  de to der

Og Tardis? Jobba som jernet all the way, med på alt , og vrir kluten til siste dråpe, selv om han er sliten. Han er et fantastisk  lite villdyr!!

Turen hjem ble lang, men vi fikk en konduktør som måtte innom og si hei hver gang han passerte.
Lang ventetid på Oslo S, men omsider var vi på siste etappe. Stakkars T prøvde å sove på fanget mitt da vi kom på Frogner, men det gikk ikke så greit.

Slitne  da vi kom hjem.  Pugge program neste.


lørdag 9. mai 2020

Bistand fra Halden


Så, jeg og C dro nedover , klare for nye sprell og vuderinger fra damene som er ærlige som fy

Jeg måtte se filmen, som jeg hatet. Tilbakemeldinga var rettferdig den, men jeg kan altså ikke fordra å se meg sjøl på film . Jeg har lite trening i hva jeg skal se etter, og ser bare meg sjøl- æsj

men dommen var at det var mye bra, men at jeg jeg var skrekkelig urettferdig  i å kreve i fremadsending. Det så jo jeg også
kortere økter også.


HW stod i sentrum i dag. Og det er det vi skal fokusere på framover. Og vi skal stille i Fredrikstad. Som ringtrening. så da.....
... tenkte jeg at musikken min gikk glatt igjennom

njaaa ikke helt

Her må vi klippe og fjerne

Cathrine dro også hjem med nytt prosjekt, men hun hadde jo ikke noe konsept fra før.

Treninga besto altså av masse masse kontakt og energi oppbygging og posisjoner, Først i lokalet, og så ble jeg dratt med ned i sentrum og skulle få ham i fart og fres på ukjent gressbane

Han var rå.... Vi er i gang med å knekke en kode her, helt klart.
Jeg må belønne oftere, være tydeligere, og hele tiden holde energien oppe. Så er han med han...

Pumpa, men fornøyd dro vi hjemover, gubben og jeg etter at jeg hadde filma litt for de andre som har litt prosjekter. Det er mer gøy å filme andre enn å se seg sjøl... Og de angrep filmene på en litt annen måte enn meg...( for å si det sånn)

Okaaaay.... HW it is, og det er ikke lenge til 30 mai.. Nå må det bli action annenhver dag her..

tirsdag 28. april 2020

ny runde med nødhjelp der syd i Viken

... eller Østfold




Tok med meg C og spetakkeldyret

Igjen var jeg klar til å vris opp når vi var ferdig.men Tardis jobba som en helt, Ikke noe snusing i det hele tatt, det var bare.... WHAMM , bang på. Øya var selvlysende, og det var spring i den skrøtten der..

Vi plukka opp tråden fra sist gang. hvor belønne, hvordan belønne, tydelig kommuikasjon, og hvor stokke bein og bikkje i all denne galskapen.

Back to basic er ganske omfattende

En skal slippe det løs fra magan, være elegant, tydelig, leken og bare... tenke på alt på en gang, slippe seg løs... og ja...

plukka opp mange tips. Og enda har jeg ikke begynt å tenke programkjeder ennå...



Etter mye flir og vrikking uten vitner som sladrer, tok vi med hele skokken til skogs.
Mata litt mygg, møka ned noen dyr ( ikke kinesen ,  nei) og fant en liten topp i de Haldenske skoger.

Noen ganger... skal det bare være venner, virrvarr og vovve....

Takk til Jessica og Connie!( og Cathrine, my partner in crime)

tirsdag 14. april 2020

12.4.20 Nødhjelp fra Halden

Har helt glemt å blogge fra søndagen!!!

Jeg har mangla mangt og mye på motivasjonen min i det siste.
Snusing, hull i programmet, usikkerhet om standarden er nok til klasse 3.... i det hele tatt

Så, i stedet for å tenke noe lurt, så har jeg i grunnen bare utsatt og utsatt...
Skjerp deg – BAREDEGBAREBEDRE




 Og det går jo ikke..

så da går man til ekspertisen. Dette tenkte jeg allerede i januar, hvor vi ikke fikk til en skit..
Men tiden tikka og gikk, og så kom corona
Skjønt ekspertisen ga blanke i påskerøde dager og corona. Vi skulle vel ikke trene oppå på hverandre heller?

Før  jeg dro hadde jeg sjøl tatt noen grep. Lagt dr who programmet mitt på is. Bare utsatt litt.
Jeg har jo trent inn mange nyttige øvelser, og de kan jeg da vitterligen bruke i flere program

Det var  adoptivdattera som lurte på om jeg ikke hadde fått nok og kanskje burde vurdere det
Sta som en bukk har jeg alltid sagt nei, og stått like stille
Det er forskjell på å gi opp og å skifte taktikk

Så, hva... finne på?

hva med....
huldre program?

som sagt så gjort.. raste rundt på youtube etter alt av hørbar folkemusikk. havna på mange rare steder i kringelkrokene der, og fikk gubben til å klippe.

Voila.. kostyme og rekvisitter tenkt ut.. sang delt inn i sesksjoner og konsepter

Sendte til nødhjelpen og fikk tilbakemelding på at vi skulle nok diskutere musikk og endringer..

nais, tenkte jeg.

Det ble en heidundrende dag med  de to fruene av Halden

For å si det kort  når det gjaldt musikkdiskusjon - jeg dro hjem med helt ny musikk. Ny for meg også. Ingen holdepunkter som er kjente og kjære... Madre mia!
De følte seg nok slemme og sa det også , når det jeg hadde ikke dugde. Men kjære vene.. jeg kommer jo for å høre det som er sant. Nå slipper jeg å kaste bort måneder på noe som ikke gir mening og som ikke gir rødt på flyt og konsept. 

Triksmessig er jeg innafor, så det brukte vi ikke mye tid på

arbeidsinnsats og fokus var mer av samme bitre medisin. Stopp snusing. og være good/bad fører.
Om du snuser, så skjer det ikke noe stas, men om du fokuserer så deiser det manna  ned i hodet på deg..

Så, fokus ulike steder er det som er i fokus nå. Hjelper ikke å trene triks om en ikke får gjort dem

redigert : han jobba som jernet når han først skjønte det. Hurra! ( krav fra nødhjelpen i Halden om at hans innsats ikke skulle glemmes)

Siste harde leksjon var belønningsarbeid. Trodde jeg var god på det.. nope
hunden skal kun belønnes for det den gjør, øvelsen skal gjennomføres, beina i bakken, vent ham ut, og ikke lokk, lur og manipuler.
Jeg fikk streker på låret, ( hunden skal ikke foran der i posisjon) og måtte ut med rumpa for å gå ned på rett nivå. Så helt latterlig ut. Og så skal man i tillegg belønne i fart.. Hjelpes..

Det ble kinderegg , opptill flere.. var helt kokt...

Nødhjelpen ville også ha flere møter.  Så vi kommer ned igjen vi...

Avslutta med tur med hele gjengen. Nesten alle fikk møkkete bikkjer..

nå er jeg på egenhånd. Skal høre på musikken, trene triks og posisjoner, og bare ha fokus og god belønning

i en hemmelig skog i Halden