Gode tips til trening!!

Fokusere på  fremover :
1 En god start, på fra første stund
2  Planlegge hvor en er i forhold til dommere
3 Være tydelig

Å hvile mellom slagene gir god læring..

Gode tips fra forelesning fra Lizette O og Anita A

¤ Vi belønner ikke dårlige prestasjoner, og vi belønner ikke hjelp.
Om hunden ikke lykkes, så vis den hvordan, gå tilbake noen steg.
Så, starter en på nytt og lar hunden vise en gang til.  Hunden skal klare selv.
En belønner ikke hjelp

¤ En belønner ikke halvgod prestasjon

¤ Finn kommandoer for ulike typer belønning.
Ha belønningsord, så kan du rose for bra atferd og drøye. Godbit kommer ikke før belønningsordet, du kan drøye med Bra!Flink!

¤ Belønningsordet mitt er namnam

¤ belønningsordet kommer før handa smetter nedi lomma etter belønning

¤ takk betyr at øvelsen er over. Brukes i hverdagslydighet, og er ikke noe belønningsord

¤ Værsågod er kommado for at T kan hente  avstandsbelønningen i skåla.

¤ Sikre alle øvelser med omvendt lokking, beveg deg, frist hunden med belønningen

¤ lær inn trykk, at hunden skal presse seg mot deg

¤ når hunden finner på tull, gi den en oppgave. Ikke brøl nei, kom , fy. Prøv DEKK!

¤ Lær inn hent hjem ( helmax Egon)

¤ gi alltid godbit fra høyre hånd .

¤ Belønn nede på hans høyde, så får en ikke hoppehund

¤ la ham stå statisk i posisjon, drøy belønning

¤ å gi en kommando to ganger skal bety at du vil ha mer av den , ikke at hunden ikke hørte første gang..( se hjelp)

¤ Øv inn  fortsett det du gjør. ( hold)

¤ Nysing er et dempende signal, ikke akutt nesemidd eller allergi...  

¤ Hunder liker rolige tydelige krevende flokkmotivatorer

Minner også om at du for ett år siden var på kurs i tre dager hvor nesa ikke forlot bakken mer enn i korte strakser... Noe har skjedd... definitivt...

Verdens dyreste kineser!!

Tardis og jeg ble med Lotte , affen og portisene i dag til dogs4all.
Han skulle få dekken og ellers sosialiseres. Jeg ville også ha en god kontaktøkt etter forrige helg hvor han var svært miljøpåvirka  i Kongsberghallen

Lillestrøm

Det er rart med denne passeringspøbelen min, på stevner så blir det for mye å styre med, han er så grei i møte med andre hunder. Ingenting er forutsigbart, så det er bare å flyte med
Og denne gangen synes jeg at jeg så noe annet også. Han tok stadig kontakt med meg, når andre kom i mot  og gikk unna. Han ville svært gjerne i kontakt og" på." meg i kontaktposisjon..  Han sa i fra da en hund forstyrra han i snusing i en tissesone, men det var en redelig  og klar beskjed, et lite knurr bare. Og det er lov.

spor etter en "på"!

Inne i hallen tok han kontakt med flere hunder av begge kjønn, og oppførte seg som en nysjerrig og glad hund. Viftende hale og gjensidig snusing. Kunne ikke lese noe i ham som viser at han skulle være  ute etter bråk. Men klart jeg så det an. Det mest negative han opplevde var å ikke få hilse på alle han ville. Buuuhuu.

Han lå lenge i bur,i utstillingshallen, og ja, det var piping... Men ikke noe uling, knurring eller kjefting på hundene som gikk forbi.. Buret hans stod i høyden. Så han kunne laga skikkelig lurveleven fra den posisjonen. Det var bikubetilstander

Vi testet ut litt kontakt, midt i leia. Ligg og vente. Mens det løper og steamer folk forbi. Med hunder, med sparkesykler, med hunder i trav før de skal i ringen, mot oss, rundt oss..
Når han er helt hyper i stress, så tar han ikke godbit, det gjør han her. Han takler dette!

Jeg krevde ikke mye, men ville ha på plass, og dekk...
Det føles så godt, og jeg trenger det når han har brølape dager... For et leven.. og han er så flink!

Og så kom rosinen i pølsa...
Vi stod på stand for raseklubben, og da ble han satt i grind , som posterboy og diplomat.
Det vil si at alt som passerer har full  tilgang til ham. Absolutt alt

Og han hilste på absolutt alle mennesker : gamle, unger med lubne fingre, funksjonshemmede, folk som bøyer seg over, og de som litt skeptisk tar i mot en godbit, og ruller den inn under gitteret.
Han var like glad for alle, og viste ingen tegn til å gå lei. Det var skikkelig kjedelig når det ikke var noen som var der, faktisk. Kyss til alle.

1000 spørsmål om øyet, så da måtte jeg jo si at det ikke var typisk for rasen, men at kinesen definitivt kan  brukes til en hel masse også. Tardis tok gjerne en rull , opp på to eller en snurr for  å understreke poenget.
I og med at han ikke var stelt, så fikk vi samtaler om pels også.  Selvsagt var det også andre kinesere der, i stelle og børstesituasjon. Så vi ødela ikke inntrykket sånn sett.
Men, la jeg til, det er helt klart en veskehund, all den tid en trenger en HEL VESKE til alt du vil kjøpe til hunden. Ja, den må ha klær om vinteren, men det må alle hunder. Det er en del av moroa.

Men det som gjorde at han virkelig reddet dagen og sjelefreden min var hvordan han taklet andre  hunder der i kveet. Første utfordring var en annen hanne på standen.  Det er som det ofte er med kineser, vi bruker ett sekund for å bestemme oss for at den andre er bortkasta luft og tar opp plass den ikke har rett på. Tardis er ikke den som finner seg i sånn .Og den andre like god.. De bestemte seg på likt. Jeg stilte meg foran grinda , mellom han og den andre ,og forlangte han ned i sitt og kontakt. Og det var det..

Hunder kom.Løpetisper. Mastiffherrer med bjeller så store at en fikk julestemning, snikende bordere, stort og smått i alle salgs tempo, også de oppkavende halsende han ikke liker. Ikke et kny. Logring, opp med en framlabb, og nysjerrig holdning. I noen tilfeller gikk han til den andre enden for å vise at han ikke ville ha kontakt.
I det hele tatt, når han begynte å bruse, den ene gangen da det kom en testosteronkineserhanne innom standen så fikk jeg ham fort av.

Herrelighet hvor godt..
Så lenge han ikke er stressa og i bånd, og ingen bøser med han, så har jeg en gutt som viser alle slags dempende signaler... Han er en god gutt, ikke en pakke med trøbbel... Han er en herlig hund..
Det er passering han sliter med.... det er alt...
Jeg har verdens aller besteste kines....

We are going places...

En boost hos hundehviskeren min..

... og jeg har en veeeeldig dyr kineser i huset...

Trengte virkelig dette. Fikk både en boost og en oppvekker...
Har gått og kjent på dette at jeg ikke har hatt noen timer på lenge...Ett år liksom...Og at siden han fremdeles er idiot ved passering så har det hele vært bortkastet...

Så jeg fikk virkelig kjørt meg på de fordommene.

K hadde fått bestilling på en varulv og en grizzly, men stilte med to stirrere i størrelse xl. Funka det også.

Vi jobba en god halvannen time ved Nordbytjernet, selvsagt ikke så mange hunder der da..
( men når en av mine sitter og trykker kabel, og jeg ikke har hender nok, da kommer de som perler på en snor)


Etter dagens økt  :


¤Tardis har modna mye i huet siden sist. Og det vi har gjort har faktisk gitt resultater. Han  vipper over, men er kontakbar når den andre hunden kommer litt på avstand.Jeg skal bare få ham i kontakt og rose belønne når stressnivået er nede, og han fokuserer. Bonus med FS treningen vår : han vet hva treningsmodus er.

¤  Det at han utagerer er ikke noe nederlag og tegnet på at alt er tapt.. ( Jada, sånn tenker man jo) Det betyr bare at han var for nære den andre hunden. Dette fikk vi ikke til  her... da roser vi for kontakten etterpå.

¤ Det er heller ikke noe nederlag å gå en annen vei, gå bak noe eller gå i stor bue. Det handler om å få ham trygg på at dette kan han kontrollere. At han kommer til å få den avstanden han har behov for.."Vite hvor edderkoppen er"

¤  Blokkeringen min ( få ham foran meg , og med meg mellom han og passerende hund fikk jeg ros for. Jeg begynner å kjenne på hvor jeg må være energimessig for å få til det...Bestemt, men vennlig)

¤ Han søker avstand til den andre hunden, og vil derfor begynne å trekke, eller snuse. Dette er hans mest brukte dempende signaler. Han forsøkte hele tiden å vise at han var på vei ett annet sted. Han er ikke en hund som vil ha bråk.Å kjenne sin hunds signaler er alfa og omega.

¤ Grøvt inndelt  som type er han en usikker vaktmester. Noe jeg har tenkt hele tiden. Men selvsagt fjernt fra minding my own bisniss diplomaten som er cavaliertypen. Og jeg har selvsagt ikke hatt noe erfaring med det. Nå har jeg det.
Han er svært miljøfølsom, må ha oversikt før han er nede. Det så jeg bare enda tydeligere i dag. Og dette er nok det som blokkerer i stevnene våre.. I tilegg blir jo mamma rar... Tror vi er inne på noe her gitt

¤ Vi prøvde en passering slik jeg ofte kan finne på å gjøre, bare for å sjekke, hvor jeg strammer båndet i møtet. Da ble han virkelig i harnisk, følte at han verken fikk brukt språket sitt eller fått den ønskede avstand
Så det skal jeg slutte med som hovedmetode. Skal heller fokusere på å blokkere, og når han sladrer til meg. Holde ham fast gjør ham  jo bare frustert, så det har jeg forkasta. Nyttig å vite dette med båndet stramt. I tillegg  bør jeg fortsette å heie ham framover når  han heller vil videre og bort fra eklingen,. Det er lov å trekke ved passering utført

Kort oppsummert ; jeg har gjort alt  riktig så langt, men huet mitt har ikke vært med , og jeg har bare vært negativ og sett det vi ikke har fått til..

Jeg skal fortsette jobben. På tur, og på trening, både med og uten Mack
Først og fremst skal jeg være rolig. og stole på meg selv, at vi er på vei. For han vil  gjerne stole på meg... Alt viser jo at han egentlig gjør det også

Så! Nye muligheter!

(ny konsultasjon ) Tardis og tuben

Ny avtalte med Kjersti hundehvisker . 8 minus pluss trekk fra elva i Lillestrøm. Jo takk skal man ha...


Vi delte faktisk timen med en annen hund med samme problem, og det var jo nyttig...

Hadde på boblejakka i tillegg til strikkedressen, og etter fem minutter og en passering, så sprengte vi et par knapper der. Fillern..

Passeringa går så der, jeg  må bli flinkere til å se når han "lager det lille vinduet" ved passering, rose når han går framover. og vi skal framover
Han går  fra null til hundre på ett sekund, sa Kjersti, og det har hun rett i. Her får man igjen for å kalle opp bikkja si etter en tidsmaskin...

Han er ikke så lett å lese nei..

Gjennombruddet kom da han fikk nammis som varte litt lenger. Det vil si smøreost på tube. Da kunne vi passere rett så nært.
Men to hoppende rottisinstruktørhunder, det ble for mye.

Og han vist tydelig når han var sliten. Det sa bare stopp. Og da var han god og mett av ost.

Så, framover :

- Rose når fokuset skifter
- Trene ro og kos
-  få kontakt masse før selve passeringen

Here we go!

så veldig veldig fornøyd!!

har hatt konsultasjon igjen, lenge siden sist, i slutten av juni.
så jeg var klar for innspill, og ikke så veldig optimistisk innstilt på mirakler  i dag.

Sommeren har vært lang, og jeg føler at med hundemøter har jeg stanga huet i betongveggen lenge
Selv om reaksjonstiden hans er endret. Han kommer seg kjappere ned.

Så i dag jobba vi på Nordbytjernet. Stedet jeg elsker å gå tur, men som ikke funker for lille kinesen min.

Det var ikke så mange hunder som en kunne ønske ved 4tiden, men instruktøren hadde to medbrakte rottiser.

Så i dag la vi til konsekvens.
Og plutselig ble det resultat. Hører han ikke, grensesetting, ny sjanse, og den griper han svært ofte.
Om han er for høyt oppe, så skal en bare gå forbi, jo kortere tid han må møte den andre hunden jo bedre er det.

Og vi jobbet aktivt.
Jeg har ikke vært så positiv på lenge. Nå skal vi steder, og jobbe videre.
Hun så at vi hadde jobba mye i sommer, og nå får vi uttelling for det.

Nå du, Tardis, nå snakker vi....

Konsultasjon gang nummer 2

Da møttes vi i nærområdet denne gang!
Første gangen, søndag for to uker siden var det for å bli kjent og hilse på rabbagasten.
Siden da har vi jobbet med innkallingslyd, fokusere på å bli rolig etter møtesituasjoner, og gått hovedturen alene.

Lite tilbakefall da jeg tok med begge på lufting med M og A og hele Jessheim skulle lufte samtidig. Da ble det for mye for stakkaren. Og jeg følte meg teit.

men i allefall stilte vi med friskt mot, og full goodiebag på basketballbanen.

Og Kjersti hadde tre hunder med, som alle ble bundet og som Tardis skulle passere.
Og det gikk ikke så verst etterhvert. Jeg må bli kjappere til å lese ham, og rose ved minste tegn til å roe seg, ikke bare ved blikk-kontakt, men selvsagt får jeg jo mer og mer av det også. Vi skal ikke stå stille, men bevege oss forbi i kort bånd.

Så nå skal vi øve mer på å takle objekter i ro.. hunder, folk og slikt. I ro altså

Han er en liten vaktmester, med mye energi, men han velger meg framfor mye annet, og det gjør ham jo til et utmerket arbeidsjern!!

Så, vi fortsetter med friskt mot!