Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



søndag 20. november 2016

Verdens dyreste kineser!!

Tardis og jeg ble med Lotte , affen og portisene i dag til dogs4all.
Han skulle få dekken og ellers sosialiseres. Jeg ville også ha en god kontaktøkt etter forrige helg hvor han var svært miljøpåvirka  i Kongsberghallen

Lillestrøm


Det er rart med denne passeringspøbelen min, på stevner så blir det for mye å styre med, han er så grei i møte med andre hunder. Ingenting er forutsigbart, så det er bare å flyte med
Og denne gangen synes jeg at jeg så noe annet også. Han tok stadig kontakt med meg, når andre kom i mot  og gikk unna. Han ville svært gjerne i kontakt og" på." meg i kontaktposisjon..  Han sa i fra da en hund forstyrra han i snusing i en tissesone, men det var en redelig  og klar beskjed, et lite knurr bare. Og det er lov.

spor etter en "på"!

Inne i hallen tok han kontakt med flere hunder av begge kjønn, og oppførte seg som en nysjerrig og glad hund. Viftende hale og gjensidig snusing. Kunne ikke lese noe i ham som viser at han skulle være  ute etter bråk. Men klart jeg så det an. Det mest negative han opplevde var å ikke få hilse på alle han ville. Buuuhuu.

Han lå lenge i bur,i utstillingshallen, og ja, det var piping... Men ikke noe uling, knurring eller kjefting på hundene som gikk forbi.. Buret hans stod i høyden. Så han kunne laga skikkelig lurveleven fra den posisjonen. Det var bikubetilstander

Vi testet ut litt kontakt, midt i leia. Ligg og vente. Mens det løper og steamer folk forbi. Med hunder, med sparkesykler, med hunder i trav før de skal i ringen, mot oss, rundt oss..
Når han er helt hyper i stress, så tar han ikke godbit, det gjør han her. Han takler dette!

Jeg krevde ikke mye, men ville ha på plass, og dekk...
Det føles så godt, og jeg trenger det når han har brølape dager... For et leven.. og han er så flink!



Og så kom rosinen i pølsa...
Vi stod på stand for raseklubben, og da ble han satt i grind , som posterboy og diplomat.
Det vil si at alt som passerer har full  tilgang til ham. Absolutt alt


Og han hilste på absolutt alle mennesker : gamle, unger med lubne fingre, funksjonshemmede, folk som bøyer seg over, og de som litt skeptisk tar i mot en godbit, og ruller den inn under gitteret.
Han var like glad for alle, og viste ingen tegn til å gå lei. Det var skikkelig kjedelig når det ikke var noen som var der, faktisk. Kyss til alle.

1000 spørsmål om øyet, så da måtte jeg jo si at det ikke var typisk for rasen, men at kinesen definitivt kan  brukes til en hel masse også. Tardis tok gjerne en rull , opp på to eller en snurr for  å understreke poenget.
I og med at han ikke var stelt, så fikk vi samtaler om pels også.  Selvsagt var det også andre kinesere der, i stelle og børstesituasjon. Så vi ødela ikke inntrykket sånn sett.
Men, la jeg til, det er helt klart en veskehund, all den tid en trenger en HEL VESKE til alt du vil kjøpe til hunden. Ja, den må ha klær om vinteren, men det må alle hunder. Det er en del av moroa.

Men det som gjorde at han virkelig reddet dagen og sjelefreden min var hvordan han taklet andre  hunder der i kveet. Første utfordring var en annen hanne på standen.  Det er som det ofte er med kineser, vi bruker ett sekund for å bestemme oss for at den andre er bortkasta luft og tar opp plass den ikke har rett på. Tardis er ikke den som finner seg i sånn .Og den andre like god.. De bestemte seg på likt. Jeg stilte meg foran grinda , mellom han og den andre ,og forlangte han ned i sitt og kontakt. Og det var det..

Hunder kom.Løpetisper. Mastiffherrer med bjeller så store at en fikk julestemning, snikende bordere, stort og smått i alle salgs tempo, også de oppkavende halsende han ikke liker. Ikke et kny. Logring, opp med en framlabb, og nysjerrig holdning. I noen tilfeller gikk han til den andre enden for å vise at han ikke ville ha kontakt.
I det hele tatt, når han begynte å bruse, den ene gangen da det kom en testosteronkineserhanne innom standen så fikk jeg ham fort av.

Herrelighet hvor godt..
Så lenge han ikke er stressa og i bånd, og ingen bøser med han, så har jeg en gutt som viser alle slags dempende signaler... Han er en god gutt, ikke en pakke med trøbbel... Han er en herlig hund..
Det er passering han sliter med.... det er alt...
Jeg har verdens aller besteste kines....

We are going places...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar