Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



søndag 24. april 2016

fredag 15. april 2016

En boost hos hundehviskeren min..

... og jeg har en veeeeldig dyr kineser i huset...

Trengte virkelig dette. Fikk både en boost og en oppvekker...
Har gått og kjent på dette at jeg ikke har hatt noen timer på lenge...Ett år liksom...Og at siden han fremdeles er idiot ved passering så har det hele vært bortkastet...

Så jeg fikk virkelig kjørt meg på de fordommene.

K hadde fått bestilling på en varulv og en grizzly, men stilte med to stirrere i størrelse xl. Funka det også.

Vi jobba en god halvannen time ved Nordbytjernet, selvsagt ikke så mange hunder der da..
( men når en av mine sitter og trykker kabel, og jeg ikke har hender nok, da kommer de som perler på en snor)


Etter dagens økt  :


¤Tardis har modna mye i huet siden sist. Og det vi har gjort har faktisk gitt resultater. Han  vipper over, men er kontakbar når den andre hunden kommer litt på avstand.Jeg skal bare få ham i kontakt og rose belønne når stressnivået er nede, og han fokuserer. Bonus med FS treningen vår : han vet hva treningsmodus er.

¤  Det at han utagerer er ikke noe nederlag og tegnet på at alt er tapt.. ( Jada, sånn tenker man jo) Det betyr bare at han var for nære den andre hunden. Dette fikk vi ikke til  her... da roser vi for kontakten etterpå.

¤ Det er heller ikke noe nederlag å gå en annen vei, gå bak noe eller gå i stor bue. Det handler om å få ham trygg på at dette kan han kontrollere. At han kommer til å få den avstanden han har behov for.."Vite hvor edderkoppen er"

¤  Blokkeringen min ( få ham foran meg , og med meg mellom han og passerende hund fikk jeg ros for. Jeg begynner å kjenne på hvor jeg må være energimessig for å få til det...Bestemt, men vennlig)

¤ Han søker avstand til den andre hunden, og vil derfor begynne å trekke, eller snuse. Dette er hans mest brukte dempende signaler. Han forsøkte hele tiden å vise at han var på vei ett annet sted. Han er ikke en hund som vil ha bråk.Å kjenne sin hunds signaler er alfa og omega.

¤ Grøvt inndelt  som type er han en usikker vaktmester. Noe jeg har tenkt hele tiden. Men selvsagt fjernt fra minding my own bisniss diplomaten som er cavaliertypen. Og jeg har selvsagt ikke hatt noe erfaring med det. Nå har jeg det.
Han er svært miljøfølsom, må ha oversikt før han er nede. Det så jeg bare enda tydeligere i dag. Og dette er nok det som blokkerer i stevnene våre.. I tilegg blir jo mamma rar... Tror vi er inne på noe her gitt

¤ Vi prøvde en passering slik jeg ofte kan finne på å gjøre, bare for å sjekke, hvor jeg strammer båndet i møtet. Da ble han virkelig i harnisk, følte at han verken fikk brukt språket sitt eller fått den ønskede avstand
Så det skal jeg slutte med som hovedmetode. Skal heller fokusere på å blokkere, og når han sladrer til meg. Holde ham fast gjør ham  jo bare frustert, så det har jeg forkasta. Nyttig å vite dette med båndet stramt. I tillegg  bør jeg fortsette å heie ham framover når  han heller vil videre og bort fra eklingen,. Det er lov å trekke ved passering utført

Kort oppsummert ; jeg har gjort alt  riktig så langt, men huet mitt har ikke vært med , og jeg har bare vært negativ og sett det vi ikke har fått til..

Jeg skal fortsette jobben. På tur, og på trening, både med og uten Mack
Først og fremst skal jeg være rolig. og stole på meg selv, at vi er på vei. For han vil  gjerne stole på meg... Alt viser jo at han egentlig gjør det også

Så! Nye muligheter!





tirsdag 12. april 2016

Liten opptur, og litt oppussingsobjekt

Har hatt en treningsøkt med L på ukjent sted, Kiwi på Auli.

Det var nedslående. Han var særs følsom på omgivelsene, og det var jo kjente hunder i fleng.
Så han snuste ikke , men var svært virrete. Avhengig av belønning. Men det er jo det jeg vet.. Han trenger miljøtrening. Rett og slett.

Fikk til mange flotte kjeder, og han var fokusert  med hodet opp fra bakken, men øya alle andre steder enn på meg som det naturlige punkt..

Så da vet man det... selv om man gnåler på mann om å mikse musikk, så har vi en jobb å gjøre liksom..
Lett skal det ikke være ...

Men der en dør har gått i vranglås på gløtta, så åpner det seg en ny, nemlig når vi ser andre hunder, som jo er et sabla mareritt

Han vil gjerne sitte og se på meg, men får det ikke til, når han først er fiksert.
Og jeg stresser og blir sint, frustert og motløs..

Bestilt ny konsultasjon hos hundehviskeren min på fredag. Hun pleier å ta med seg hunder å øve med, og jeg ba henne gå all-in!
Fyll bilen med olme beist , var  min bestilling..

Og så skjedde det noe, et innfall om en vil..
På lørdag kom det en hund i mot, jeg dro oss inn i en sidegate og blokkerte. Han ville smette mellom, og brøle, men jeg blokkerte ham med foten, og så låret. Rolig, men svært bestemt. Sånn Eirin på inspeksjon som bare skal inndra den ballen som sparkes i kantina... sånn er det med den saken

Bums, der satt han. Han kikka laaaangt etter hunden som gikk forbi, og var ikke noen engel, men han kastet seg ikke akkurat fram mer

Samme i dag, en hund vi ikke liker. Han brølte, og prøvde å gå forbi meg, møtte et kne og så en legg.
Han satte seg, fikk godbit, prøvde seg på å kjefte på hunden som var bak oss, nytt kne som møtte ham, ikke et passivt, men ett kne som beveget seg i samme kraft som ham.

Han ristet seg, og hadde kontakt..

Dette lover bra... Må bare holde den energien der...