(Eget banner vinner ikke slaget, men i krigen er det uvurderlig....)
Jeg skulle egentlig skrevet etter stevnet , men da jeg kom hjem var jeg så kanakkas i hue at ingenting nådde gjennom..
Søndag drev jeg med arbeid,og mandag... vel... jeg tok to paracet og farvel med verden for den dagen..
Så..
Nei, vi hadde ikke fått trent så mye, mye på grunn av vær og mye grunnet jobb. Det blir jo fort mørkt, og pissregn motiverer ikke når annet krever en...
I grunnen er det sesong for å trene på nye øvelser på gulvet snart.
Men nuvel.. stevnet...
Det ble snusende blått.. fikk ham ikke med meg, og falt tilbake til gamle synder, jeg ble masete og han gadd ikke. Så poengsummer er uvesentlig. Blått.. så velfortjent atte
Han var ikke på når vi gikk inn, og det var nå det
Det plaget meg ikke så mye der og da, det er jo bare ett stevne, og det går opp og ned med oss alle. Var helt enig med J at jeg burde jobba ham opp skikkelig før vi gikk inn, fått oss i bobla. Jeg trodde vi var der, men det var vi ikke.. Vektskåla falt ikke i vår favør. Sjansa og bomma.. c'est la vie
Men utover kvelden så mista jeg piffen ... Takk og lov at det er et nytt stevne om en måned. Umotivert er vel en grei beskrivelse.. hvorfor gidde?? Hvorfor i det hele tatt....
Jeg vet jo svaret, fordi det er gøy, og når han gløder, så er vi fantastiske. Når vi trener har vi det kjempegøy. Det er bare å komme seg opp på hesten, eller ut med kinesen igjen. Holde dampen oppe. Dra til Halden, jobbe mer med programmet i FS, ikke gi seg..
Dessuten, det er snart november. Alt er trått i november. En stiller spørsmål ved alt i november.. En har nok med et pledd, varm drikke og en tur med dekken i mørten i november....
Men.. en kan bli kreativ i november.. Og heksehatten er ferdig sydd...
Ingen grunn til å dvele ved nederlag. Så, vi varma opp for lite, vi skal ta oss tiden neste gang, og jobbe med samarbeidet. Han skal ikke glemmes før vi går utpå.. Da vet vi det.
Annerkjenne skuffelsen og demotivasjonen. Sånn kjennes den ut, det er det den følelsen er, bekrefte den. Og så... Og så går vi i gang i gjen. Torsdag har vi fri. Da kan vi sikkert finne en solgløtte mellom bygene. Vi trenger bare en ti- femten minutter
Og heksehatten er ferdig sydd
