Økt 1 uke 8

 Tardis kom tuslende opp for å se hva vi drev med, og fant det ledige buret mens de to yngste jobba. Ingenting er som en gammen hund som kjenner rutinene.

Og som er vond vende...

Frem i en annen retning gikk fint, men så var ikke jeg kjapp nok med å si stå, så den rumpa var jo i alle retninger på en gang. Jeg gjentok, han snurra som bare det, men kunne ikke vente med å rygge... sukk.

Diskrimineringsøvelsene fortsetter.

Skille på mige, på og rose...  Det funker så der.... Det er og blir det svake punktet i programmet i blant 

Men vi er klar igjen vi... Siste økta ga jeg kommando uten støtte, og det er så vanvittig kult når han bare gjør det på ordkommando, kjede på kjede... da føler jeg at jeg har topptrent bordercollie assa...Arbeid arbeid, arbeid... trene, trene, ikke gi seg, ut på ukjente steder, trene , trene... det er det som må til.... 

 

 

Tres chinesos på tur - Tardis

 Tardis går nå i sitt 13 år, og feires selvsagt i sommer. Kan ikke annet enn å si at jeg er så stolt av både han og meg. 

Hva vi har fått til!!! Hvor mye jeg har jobba, og han har jobba. Hvor mange som har hjulpet og råda oss.... men likevel  vi har stått på

Med fokus, med utholdenhet, med en plan for hva og hvor vi skal...

Jeg har slåss mot vonde skremmede tanker, snusing, utagering og elendig generelt fokus.

Men hvor langt har vi ikke kommet!!

Vi skal få til den rød sløyfa i fs 3! Det skjer bare!

Fra sele til grime, til vanlig halsbånd. Og med drømmen om å kunne kommandere en posisjon, så går han dit, i stedet for å ha noen meninger om en jogger eller en annen hund når vi er på tur

For så å faktisk være der... Det har ikke kommet av seg selv, men vi har kommet dit. Plass sier jeg, og han går dit. Et blått øye låst i mitt..".kom igjen, bare, jeg  går så det griner , jeg...."

Og nå er han storebror til to

Forholdet mellom Tardis og lille Tengel er som SA sier : de er som far og sønn. 

Lillemann tester stemmen sin, og Tardis stemmer i. Tardis er blitt mer vokal i  hagen. Som han har flere å passe på.

Han har godt av  å gå tur alene. Han og minsten girer hverandre. Og det er jo ikke så bra.

Men han og jeg... vi har vokst sammen, og det kjennes som han har vært i livet mitt bestandig,

Ingen hund har lært meg mer, ingen hund har løftet meg høyere . Ingen  hund har ytt mer på banen. Ingen hund har jeg fått lengre fram fra utgangspunktet.

Unoter fremdeles, javisst. Men  vi kjenner hverandre. Han stoler på meg. Og jeg vet hva som bor i han. 

Det er han og jeg.. Zombien min, særpingen og energibunten. ....

Min fantastiske Tardis, kongen av Neskollen

Flere mil igjen under potene. Mang en svingom på planen i framtiden