refleksjoner etter helga 7-9 juni - Fredrikstad

 Alt jeg ønska meg var rødt.

Slutten er blitt kjempebra

Jeg erkjenner at jeg kan bruke bane mer, og at vi må pusse på upresise øvelser.   Vi tilpasser til alderen

På den annen side:  han har en herlig energi, han er på. Han er litt vel mye på..

 

Men i helga etter to starter  var vi lenger unna 0,5 som vi har mangla enn på lenge.

Ja det er en stund siden vi var i ringen grunnet alt mulig, og det kan være en klar faktor.

Så, her er greia... 

- vi må trene oftere, hele programmet, bit for bit

- jeg må fortsette å være tydelig på hva jeg vil ha

- kanskje jeg må se på om jeg er tydelig på kommandoer og om han er lydhør nok?

Han går rett til favorittøvelsene sine også blir det slurv.

 

Dommerne sendte meg rett til Lillehammer, så da er det neste steg på reisen mot rød FS3
Hvor søtt skal det ikke smake når vi treffer....

Ikke søren om vi gir oss

 

Økt 1 uke 23 - mental visualiseringsfokus

 Gikk to turer i dag, type lang, slik at jeg fikk god tid til å forsvinne inn i egne tanker.

Klasse tre tanker.

Hvem skal  gjøre  hva hvor, når og hvor skal kost og kjele befinne seg...

På tur med de to små gjentok jeg for meg selv de siste øvelsene.

På tur med T så terpet jeg på hvor jeg skulle være i forhold til  øvelsen  og retning dommerne... Får jeg brukt hele banen? Uten disse bc sirkelene? Uten at det blir for mye stasjonsarbeidspreg?

 

Til sist begynte jeg mentalt  å plukke opp tråden fra hvor som helst i programmet Hvilken øvelse var før denne, før der igjen,  hva er neste, hvor er kosten og Tardis da?

Og så før hjernen kan få fordøye så  jobba vi med slutten av programmet, et par repetisjoner, hvor jeg gjorde ulike bevegelser med hendene for å forstyrre. 

 

Joda,  dette kan bli saker...