Tardis kom tuslende opp for å se hva vi drev med, og fant det ledige buret mens de to yngste jobba. Ingenting er som en gammen hund som kjenner rutinene.
Og som er vond vende...
Frem i en annen retning gikk fint, men så var ikke jeg kjapp nok med å si stå, så den rumpa var jo i alle retninger på en gang. Jeg gjentok, han snurra som bare det, men kunne ikke vente med å rygge... sukk.
Diskrimineringsøvelsene fortsetter.
Skille på mige, på og rose... Det funker så der.... Det er og blir det svake punktet i programmet i blant
Men vi er klar igjen vi... Siste økta ga jeg kommando uten støtte, og det er så vanvittig kult når han bare gjør det på ordkommando, kjede på kjede... da føler jeg at jeg har topptrent bordercollie assa...Arbeid arbeid, arbeid... trene, trene, ikke gi seg, ut på ukjente steder, trene , trene... det er det som må til....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar