Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



fredag 8. november 2013

på bånd/passerings kurs med "poteglede"

Slang oss på et lokalt lite kurs både i lengde, antall ganger og antall påmeldte her forrige uke.
For lille Tardisen trenger til å passere andre hunder uten å ta helt av.


På veien din fant jeg dessuten ut at han trenger nye fleecedresser.. For de han fikk i fjor er for snaue gitt.
Sukk.

Han gikk som en engel på vei til Skogmo skole, helt til vi støtte på en toller..
Det hadde vi mye å si om ...


Herlig.. Kort bånd, meg i mellom , kontakt og godbiter,.

Ja, dette er i allefall ikke bortkasta tid og penger investert, tenkte jeg..


Fant de tre andre påmeldte, cavalierer alle. En annen hanne, og to unge tisper.
Hannen hadde vi mye å si til, og svar kunne en alltids få, men det var kontakt å oppnå, og da kunne vi stå ganske nære..

Han ville gjerne hilse på tispene, selv om han ikke akkurat var blyg. Han og den andre gutten lot være å hilse. Litt piggtrådconnection der..  Lekte fint med instruktørens hund
Instruktør kom, og vi fant grusbanen som lå ganske avsidesliggende til.
Vi begynte enkelt, med å lære inn en kontakt lyd, som ble gjentatt et par ganger, med belønning.
Jeg smatta, og han responderte jo flott på det. Så skulle vi ut og gå, tre fire skritt, skifte retning og lyden.

Denne metoden skulle gjøre underverker for trekking  i bånd. Tviler ikke på at det også er en metode som funker, om en er konsekvent. lyd, pluss motsatt vei.
Dette kurset er jo yberpositivt, med Turid Rugaas sin filosofi i bunnen. Da kan det jo umulig skade, tenker jeg.Om en ikke alltid er enig,  men jeg er oftere enig med  henne enn mange andre, så påfører hennes ideologi ingen negative opplevelser i alle fall.

Så, ikke vente ut hunden til båndet er slakt, men lyd og bytte retning.
Og det er jo ingenting i veien for å kunne bruke det som avledning i møter også

Ikke noe å si på teorien, skjønt i mitt tilfelle tror jeg ikke  det er redsel eller ønske om trygghet, og derfor avstand som er greia med min kines.
Jeg tolker det snarere som oppgiring, som slår over i frustrasjon, og når han hiver seg fram og skjeller og smeller så sier det seg selv at han kan få en del negativ tilbakemelding på det av andre hunder.
Legg til fjortis hormoner i en hannhund som nærmer seg halvannet.. hepp! Welcome to the freakshow

Ellers så var det kjent stoff som hva belønning er, og hva dempende signaler består i

Han var med han, lille kinesen.. Gull!

Spurte instruktør Kristina hvordan jeg skulle løse det med to hunder ute på vift.
En lyd per hund var svaret
Ok, smatt på Tardis, Tjo på Mack
( gir blanke i om folk tror jeg ikke bare har små drittbikkjer, men tourettes også..)

Vi jobbet mye med dette, og han var som sagt svært oppmerksom

så dette ble selvsagt hjemmelekse.

Som sagt så gjort

Vi hadde ikke gått langt på vei hjem, før vi fikk testa ut denne leksa.
5 ganger faktisk

 2 av dem fikk jeg kontakt med lyden. den andre gangen kombinerte jeg den med å løpe fra den andre hunden.
De 3 andre gangene fikk jeg kontakt med navnet.
men jeg må time godbitene noe veldig, i sær når den andre hunden passerer.

Sliten liten Tardis kom hjem, men fikk energien tilbake når Mack stormet ut for å hilse.,.
Han ble rundsnust...

Ny runde neste torsdag. Kanskje jeg tar med Mack også, så får jeg variert..
Tjo! skal læres inn.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar