Gamle hunder kan sine knep..

Mack har aldri vist noen interesse for tyggebein.. Griseører, ikke spennende, jumbobein med baconlukt, støver ned i en krok..

Men så kom lille kines.. Som elsker å gnage på tyggeting.
Og han har noen ideer om hvordan en skal si ifra om ting.. på kineservis.. Det vil si ved å knurre. Klart varsel. Når den andre har forstått, så er det greit. Kommunikasjon om en vil.
Mack tar det meste kjapt han, og gidder ikke bry seg med bagateller. Jeg lar det gå, når det er på dette planet..
Har sett nok av kinesere som murrer på alt og tror verden dreier seg om deres nykker , i sær på utstilling, så dit skal vi ikke..

Synes det er greit at Tardis sier i fra når han ligger under dyner og pledd og det kommer en byksende glad klossmajor av en spaniel og vil være  med i kosen.
Det er et klart signal om at her er jeg. Vennligst ikke knus meg..

Men i stad kom Mack mellom Tardis og tyggebeinet. Ikke med vilje. Han var på vei over sofaen bort til matfar , og passerte altså, selveste nasjonalskatten.
Tardis sa kraftig i fra, knurra, dyttet i ham og stilte seg oppå. Mye lyd.
Mack bare vek unna.

"Neimen Mack, da... Du må jo si ifra...." sa jeg
Så for meg å måtte utnevne er pubbecrest til hundesjef i flokken. Ikke med glede..

Skam seg dog, for den som undervurderer en smart spaniel..
Tardis var sikker på at han var konge på haugen, og satte kursen mot matfar som spiste.Han spretter forbi Mack og opp på armlenet til mannen.

Da er det Mack viser sin sanne alfaside...
Han snur seg, plukker opp tyggebeinet, og bare konfiskerer det, rett og slett..
Tardis vet ikke hvor han skal gjøre av seg..Han vet han har dumma seg ut..
Hundeskikkloven er klar for alle : Det en har må en passe på, ellers er det finnern og vinnern.
Det er  lov å  prøve seg, men der er utfallet  ikke gitt..

og selv en jypling som Tardis legger seg ikke ut med slik overmakt..
Han er ..EID!
Piping hjelper ikke, sniking hjelper ikke.. Mack har godt grep om godsakene, og tar seg svææært god tid.. Ignoerer han totalt, selv om Tardis stikker snuta helt opp i fjeset på ham for å sette et par jeksler i en utstikkende bit.
Mack løfter ikke på leppa, lager ikke en eneste lyd, bare ignorerer sin bror så aldeles, snur hodet bort, og legger breisiden til * du verden så plagsom myggen er i dag*
Han  sender ham ikke et sideblikk en gang.. Luft luft luft...

Som en taper, god eller dårlig må Lille Blå se tyggebeinet forsvinne alldeles.. Siste rest går ned med nyyyyytelse og halvåpen munn.. Herlig altså! Frustrasjonen til lille sarpesmurf er til å ta og føle på..

Og Mack har vist hva virkelig maktdominans er .. Ikke å svare hissig på tiltale men, bruke list..
"Hører hva du sier, men  det er nå ikke du som bestemmer reglene her. Du kan hisse deg opp, men det blir som jeg vil...."