I går var jeg i kjelleren, i dag balanserer jeg på månesigden

Det er ikke godt å si hvem som er mest ustabil i humøret av meg og kinesen.

I går kjente jeg misunnelsens grønnøyde torturist gnage seg inn i ryggmargen og klemme godt til i hjerterota der usikkerheten sitter.
Om det noensinne var sånn jeg kunne slippe tvilen, og ikke  ønske alt var annerledes liksom?
Kan det være sånn at  jeg har mislykkes så til de grader med drittbikkja mi.. Ja, i det hele tatt.
Orke en sånn brølape..At det hele tiden er sånn at en må passe på motgående og passerende...

Snusing og null kontakt til tider. Kan en gå på banen , og vite at det kan gå sånn? Helt at dundas liksom? Hvorfor gidder jeg dette her? Kan jeg skippe hele sporten, og bare, ja...

Jada, du verden som en kan kjøre seg ned.....
Selv om han elsket å gå rundt sekk og kjegle, selv om han gjennomførte flere momenter , selv når et amatørteater dura i gang med musikk og bang fra et eller annet sjørøvertokt  på en scene 50 meter unna ,og han prøvde hardt...

...Så kjente jeg på det der...

Men jeg vet også at dagsform skal en ikke lite på. og jeg vet også at når det gjelder  Tardis så er det to arenaer  vi jobber med.
Det er sporten vår, med dilemma denne snusingen, og det er  i det daglige med at han skal Narvestad'e på det meste.

Og når det gjelder hverdagstrening så hadde vi en super erfaring i går.

Så, ny giv i dag. Tilbake til der vi var i går, utenfor Starbucks på Jessheim.
Lomma full av snadder, sekken full av mer, samt ei kjegle.

Kontakt hver gang vi møter noen.
Sitt/ på plass med kontakt etter behov.
Utfall møtes med sperring og sitt med kontakt.Full fest når det sitter.. og jeg drøyer drøyer....
Takk, og deretter værså god som utløsningsord
Pekingeseren i gata satte i gang alarmen da vi nærmet oss. Jeg var klar. De er stirrere begge to, så da har vi det jo gående...
Han brusa seg, jeg lagde kontaktlyd, belønn, et par steg, han prøvde seg, jeg rygger, får ham med, han går selv på plass, og setter seg. Belønn.
Jeg kommanderer å gå plass. pekeneser'n får ingen respons, annet enn at Tardis snur seg, jeg smatter, han er tilbake. BELØNN!
Jeg kommanderer dekk, mens det kjeftes vilt innenfor plantasjegitteret.
Stolt! Og hver gang stiger selvtilliten min, og båndet mellom oss får en hardere legering

Han prøvde seg på et par sykler og en jogger, men jeg fikk ham inn igjen, det var ingen sus i forsøkene hans.  GODTVALG er også roseord. Han klarer å styre impulskontrollen

Så, høy måloppnåelse , to dager på rad på hverdagslydigheten. Kjenn litt på den  da, Eirin!
Det er lov å se hva dere får til.

Nuvel, sjørøverne hadde kostymer i dag, men brøla like herlig. Musikk for full mundur.
Satte ned kjegla, han var som et tent lys.

Sender ham ut. Han registerer en dame på vei ut av godtesjappa mot ham, men like fullt freser han rundt kjegla og  mot meg med båndet slengende etter.

Jeg tester ut snurr, opp på to, rundt kjegla , inn i tvist.

( passerende syklist, han gir blanke)

Jeg ber om dekk, ulle,  snurr snurr snurr ,  rundt kjegla og pååå
Han er med.

Jeg tester ut der interessen hans svikter. Får ham i sitt, og kommanderer slalom fra avstand. All in!.
Tre repetisjoner. Jadda!! Jeg klør ham og koser og lekedytter.

Vi går over i plass og heel, mot disse piratene som gauler , og han er på...

Da er leken fremdeles god, så vi får inn to chaplin posisjoner, før vi stabler alt i sekken og vender hjem..

Jeg og verdens beste kines.

Hver gang vi lykkes... så vet jeg at vi skal dit..
( og om et års tid, så burde han kjenne alle banene vi har stevne på, da må det vel være greit?)

Jeg skal bruke sommeren lurt. Mange nye steder, og tenke utholdenhet når det gjelder belønning
Han er kanskje litt bortskjemt der...Balanse , mellom å drøye for lenge og å gi det bort for billig

Vi kommer dit.. Om ikke på lørdag, så senere..
Det kommer til å ta tid med det klasse 2 programmet altså, uansett.. Minne seg selv på det..