I mangel på den store inspirasjonen så må en bare ta til takke med å få ut fingeren.
Ville følge egne råd, å begynne med begynnelsen.
fikk virkeligheten i ansiktet med en gang, med impulskontroll. Jeg ville han skulle rygge bakover, han var på vei inn i en rygg rundt meg. med en mige som bonus .
han fikk ikke noe på det.
jeg kjørte kjeden en gang til to øvelser , og så rygge.... han rundt meg.
en gang til.. han har tungt for det, og jeg er utydelig. Så, jeg klappet og roet ham, og sendre ham i ett hopp til. og ba om rygging... hurra... rett bakover. Flott, så dekk.. , cardiff med lyd, en cardiff til, og så var han plutselig ikke en halvmeter unna, men rett i fjeset mitt med kjærlig tygg og kyss..
Pokker ta..
Vi prøvde en gang til, hver gang han begynte å inprovisere så stoppet jeg ham på vei rundt og satte ham i posisjon, og ba om hopp en gang til.
Et par tre repetisjoner til, så rygga han som en prest.
Testa ut litt kryp, han klarte tre steg allerede, selv om rumpa er til værs.. og vilt med lokking så klart.
Før klokka ringte lærte jeg også inn stopp kommando på å hoppe på kneet mitt.
Skarp ÆPP og handa som stenger. Det trengtes kun to påminnelser. Testa det andre kneet, samme der.
Til slutt satt han og venta pent, for så å få lov..
Ikke akkurat en revolusjonerende trening for programmet, men viktig nok.. Fikk en ide til en overgang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar