Vi har bare famla noe så innmari i mørten . Uten lykt , og i allefall uten førerhund
Det har vært inspirasjonstørke, coronaavlysninger og "jobben" så det virkelig har holdt. Samt været.. Ikke minst det..
Jobben er fort gjort å forklare : 10. klasse, norsk og engelsk, karakteroppgjør,you know..
Været : øs-pøs, kombinert med begrenset tid til å dra noe sted, er også en faktor. Da legger en ikke ut gølvet, og er på liksom. Såå mye enklere å bare stikke ut på tunet med veska og beltet med godis når det er lyst og tørt
Coronaavlysning skal også med i regnskapet. Si hva en vil, men å ha en konkurransedato gjør noe med nervene og det lille sparket bak. Plutselig teller en treningsøkter og lager en plan.
Selvsagt kunne jeg trent heelwork - se været....Det har lissom bare vært for mye som har krevd og pusha på,
Som om det ikke var nok ( nå syter jeg fælt her) så har inspirasjonen vært... kronglete
Først måtte jeg innse at Dr Who med dusjforheng og oppblåsbar Dalek ikke gikk å gjennomføre.
( men det ble jo kjempekult som HW2) Så stod jeg der i villrede. Så kom huldreideen. Totalt bom på muskk. Så kom musikk på plass, men dette er på et nivå vi ikke er ennå. Da har vi hale når vi trenger det , og vi har musikk, men det ligger inn i fremtiden.
"Lag et heksenummer" sa folk. Virkelig?? Ikke oppbrukt det liksom... ( cowboy, Bond, blomsterpige, heks. Gud forby at jeg fantastiske originale meg ikke er ORIGINALJepp... jeg har en greie der.)
Men vent litt.... hva om... ??
Så jeg satt sommeren 2020 og sydde hatt sånn at det skulle være på plass, og anså det som en del av treninga.. Kom ikke her..
Så var det musikk. Fant den.. perfekt..
Eller? Kanskje ikke helt alikevel. Storyline var klar, konsept ingen andre har gjort, som jeg har sett...Hatt, og alt annet var med
Men teksten var i veien. Jeg kom ikke unna den. Jeg ville noe, men teksten sa noe helt annet. Her kunne jeg selvsagt gitt meg før, istedet for passivt å vente på "INSPIRASJONEN" fra oven, men nei...
Jeg har litt tungt for det.. så da kjører en seg fast i suppa da.. helt i bånn.. og kommer ingen steder. Blæ..Dette var rundt november, når julekjøret på jobben satte i gang, og værgudene ga oss dusjevær som fast rutine når året er på sitt mørkeste.
Men med drittvær kommer kulde, og med kulde kommer is og scooteren må parkeres og en må gå til bussen, og det er ganske mange sanger som kan dukke opp på spilleren min den stunden. Med ett så smådanser man bortetter veien.. da har man noe...
Ikke typisk "heksemusikk", men det passer lell. Og når sangen var litt kort, så søker man opp mer av samme gjeng, også instrumentalt.. og jøss.. så har man 3.20 minutter å kose seg med
Jeg har lært, skal ikke juble fra hustakene at nå skjer det, og this is it... Men.. jeg kan si at det et lenge siden jeg har fått innfall ut av det blå med øvelser, poseringer og snutter fra musikken mens jeg gjør noe så mundant som å dusje eller spise lunsj med kollegaer.
Så.. forsiktig optimist...
Og så skal jeg binde meg selv opp til å jobbe på gulvet tre dager i uka. om vi skal leke triks eller kjeder eller kanskje lære inn noe nytt, det får vi se.
Nå trenger jeg sårt å få opp selvtilliten jeg hadde da jeg satt på kne foran Rickman med tryllestaven til værs..
( Hvilket indikerer retningen vår også.. på såå mange vis)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar