Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



søndag 27. oktober 2013

Du har vært så flink, Dizzy min..




En sten har falt fra hjertet mitt.... En kampestor en..

Naboen passer hund i helga, og vi skulle lufte sammen som vanlig.
Det ble full kræsj. Ja, jeg vet jeg har en kjeftesmellehund, og vi jobber med det, men her var det virkelig lite spillerom for å bli ferdig  med det...


Så jeg gikk i kjellern...
den kveldsturen ble det bare ikke noe av.. Tardis spant i båndet, ville ikke gi seg, bjeffa og hev seg mot. Vi måtte gå en annen vei...


Ja, jeg var fortvilet. En ting er at en ikke alltid kan unngå konsert når en møter andre hunder, og at point of no return kommer for utidig for at jeg kan begynne å jobbe kontaktøkt, men dette???


Skal det være sånn? Er dette puberteten? Er dette begynnelsen på et langt liv med en hund som ikke tåler andre?? Ikke alle hunder kan gå overens, men er jeg nødt til å sjekke  etter utovertiss når vi møter andre?
Å måtte beklage, akseptere, være på vakt.... å nei, nei nei...... Ikke ha ham løs fordi det kan smelle med andre... å nei...

Det rimer jo ikke med hvem han er med de andre hundene i nabolaget.. Frustert når han ikke alltid få hilse, javel, men når han får lov og er rolig og grei så er det jo  rett ned i leking og moro, selv om han er litt vel mye in your face.. Og får påpakning for det....Som han tar til seg..Han er jo god på språk. Litt kan jeg jo om det... Såpass at jeg kan uttale meg om min egen hund..

Så jeg hadde ikke gode stunder i helga.
Tenkte at en får vel jobbe med det... masse... og tenke at det er bedre å starte nå enn senere når det er ballene det står på.. Og at det jo da like gjerne kan sitte i toppen , og den kan en jo ikke fjerne?

En ting er kjefting, en annen er utfall... Det kan bare ikke aksepteres..


Så jeg gikk tur alene med gutta i går, og tenkte mine tanker. Ta tiden til hjelp, jobbe jobbe... Skam på den som gir seg..

Og ga det en ny sjanse i dag. Da gikk jeg bare med Tardis, og med godisposen full. Fullt fokus, begge hender på lenka..

Turen startet som jeg hadde ventet, full eksplosjon, kjefting og smelling. og det var vel ikke akkurat  så vennlig fra den andre kanten heller...

Men jeg tok ham helt inn, til min side. tok tak i selen og ga ham klar beskjed NEI! Tror jaggu jeg knurra også, for å virkelig gjøre meg tydelig.
I  tillegg,  flyttet jeg oss vekk fra de andre.
Og på et tidspunkt ble det stille, og da var det ros.

Og sånn gikk turen. På avstand, men ikke så mye, alltid meg i mellom, ros og godbit, og kraftige nei, og tydelig kroppspråk.

Fanken heller, jeg kurerte ham for biljakt på en eneste tur, med samme metoden. Nå er det ikke et kny når han får billykter i fleisen..

Til slutt kunne vi gå side om side. Blikking til tross. Fremdeles litt knurring, men da jeg klarte å avbryte ham med innkalling, da var  jeg super stolt... Han tversnudde, og kom mot meg..

Det er det som er så deilig med Tardis og også rasen, tenker jeg. Der Mack går helt i svart i instinkt  på snusing, der er Tardis til å snakke til. Han hører etter, og vil gjerne gjøre det som gleder.
Selv om det er å snu ryggen til fienden og å sitte og se på meg...

Jeg elsker ham for det. Han vil og vil.

Vi skal jobbe, jobbe, jobbe for å få bort  bjeffing og frustrasjon, og vi skal gjøe det nå, midt i verste pubbetiden.
og vi skal få det til, og vi skal dra med oss Mack også, så han er med, og ikke med hue nedi grøftekanten...
Allerede nå har jeg to gutter som lyder "vent " kommando i ulike situasjoner

Vi skal steder, Tardis og jeg...
...Og så godt det skal bli når vi er der vi har kjempet for å være....

Vi skal !!Og jeg vet hvordan...

Takk og lov for alt som virker..



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar