Ikke helt som vi hadde tenkt-økt

Vi skal jo gjøre oss klar for den vanskelige gang nummer to, og da fikk jeg veldig lyst til å dra opp til Jessheim og senteret og gjøre noen stunt der, først og fremst  posisjoner.

Men sånn ble det ikke.... det ble mer typ en drar til byen for å kjøpe bukser og kommer hjem med en flott kommode...
Det var nemlig så utroolig mange hyggelige mennesker i storgata i dag..
Sånne som ikke viker unna når vi forteller at kinesen kysser, og sånne som lurer på om det er noe galt med øyet hans, og om vi ikke skulle på det der e...d... ja, det på Lillestrøm.

Sånne mennesker som sier ååååååå når han ruller og går på to ( ja, rullinga er litt imponerende, gitt alt vi har lagt i den øvelsen)

Så vi kysset, og logret og var bare helt knusbedårende.

Da vi kom til torget var det skygge, og det satt en dame og røykte på en benk, med en liten hund.
Tardis så den ikke, så jeg trodde jeg var trygg ned trappene.

men det var ikke mulig å få noe ut av gutten. Han været i lufta , og ville bort til ulike hjørner og markere. Så, vi belønnet det vi kunne av kontakt. Dekke i trappa ville han ikke, men han ville gjerne borre ansiktet inni dr whoodien min

Det var kanskje litt kjølig uten noen klær?

På veien hjem  så traff vi et par hunder, ikke direkte midt i mot, men en bak oss og en som passerte. Det hadde vi mye å si om, så vi jobba litt med det

Så traff vi nabohunden Sara , og han fikk hilse og leke litt. Han har blitt voldsomt mer leken etter valpene til Lotte.
Oppløftende å ha noen  vi kan hilse på, så det ikke blir nei og nekting hele tiden..


Vi lekte oss litt med å kaste godbiter når han så på meg etter passering, og jeg tenkte at : det er ikke alltid en skal  gjøre det en har planlagt..... og det er planen...

Vi hadde det uansett koselig sammen, bare han og jeg

Tanker om morgendagen er som så : vi skal bruke god tid på akklimatisering. det vil være flere hunder , og en annen stemning enn i Kongsberg, så det må vi ta inn over oss.
Jeg skal balansere på punktet mellom å hause opp, og fokusere på meg.
Har en alternativ plan om det ikke er dagen. Rett og slett hvilke øvelser jeg skal vektlegge.
Og jeg må kjenne etter om jeg skal drøye dersom vi ikke er der.
Men først og fremst skal vi ha det moro på banen, og gjennomføre programmet. De eneste vi konkurrerer mot nå er oss selv. Jeg vet jo hvem som er i klasse 1 i morgen. Så noen gullstandard skal vi ikke sikte på..

Men det skal være bare han og meg, i hele verden, på banen, sammen...

Og i morgen, i verdens beste fylke,og lille Askim så skal vi være like gode i egne øyne som vi  var i Kongsberg

( og er vi ikke det, så har vi mer å jobbe med)