Dette er bloggen til lille Tardis,(Curlycrest's Mr Paisley) født 15 .7.12


Tardis!

Fordi en blå politiboks... Eller en happy liten hund med blått øye.



FREESTYLER, med tunge på første date!


And... he's bigger on the inside..



mandag 22. mai 2017

Dobbeltstevne i Fredrikstad 20-21 mai


ikke noen småttis av en slufse heller..
Jøye meg for en helg.. Jeg klarer nesten ikke å lande...
hva skal jeg skrive om  først?
Poengene?
Lærdommene?
Hvordan det føles?
Planene fremover?

( noe sier meg dette blir flere blogginnlegg)
Sølv!! Vi fikk sølv!!

Hadde nerver på lørdag, men minte meg selv på det vesentlige. Jeg har ingenting å tape. Ingenting å bevise for noen.. Den delen la jeg igjen i Sverige i februar.. Jeg har bevist at vi kan. Da er det lettere å leve opp til mål nummer 1! Ja, det er en klisje' , men du skal ha det gøy på banen! Klart det er lettere når du får det til, og dere har de gode øyeblikkene, blikk i blikk, og alt det grønne er deres, og det bare flyter..... men å ha det gøy betyr også å glede seg over de små små seire.
Tro meg, det går ikke ellers....
Så, dette... dette var bare en betalt treningsrunde uten godbiter, på en bane.
Vi var 4 startende, og jeg var sist ute.

Tok til meg det jeg vet funker for oss, lar ham sitte i bur og roe seg, og lukte inn miljøet. Ikke noe tiss og snus nære banen( da er det heller ikke lov på banen)
Kjøttboller som kapital.

Mine, all mine! Han  ser litt stolt ut!
Begynte å få ham opp på treningsbanen når den før meg gikk på, kontakt og snurr, ett par vendinger, og det fungerte fint.
Holdt ham oppe utenfor ringen, og så løpe inn... han henger med...
Det er viktig for ham at det ikke blir ørkesløs venting før vi musikken spiller opp, det er da jeg mister ham.
Det har jeg merka meg etter de siste startene.
Jeg har i skrivende stund ikke sett filmene verken fra lørdag eller søndag, men å være på banen kjennes helt likt som det pleier : en er i bobla, det går ikke helt som planlagt, en må ta noen alternative grep, ha  plan B og C. Smil, og gå videre, plukk opp fra der en er i programmet, fake it and make it.
Og så husker en strengt talt ikke hva en gjorde der ute, kun fornemmelsen av at det gikk bra. Ingen stikk, og at noe gikk som det skulle..

Sånn som jeg tenker nå ( ikke sett filmene) så gikk lørdagen mer etter opprinnelig plan, mens søndag var jeg mer åpen for impro. Trengte det, å finne ut av nettopp det.
Ble litt stressa for to meters regelen når det gjaldt plakaten. Det gikk fint på lørdag, men vinden rev overende hele stasen , og det så jeg ikke før vi var i ringen.
Effekten av at han hoppet oppå den ble jo kul synes jeg der og da, men når han løp rundt den, så ble tometersreglen brutt. Det var jo ikke meninga at det skulle skje. Jeg har jo planlagt hvor jeg sender ham ut.Men en liggende plakat er lengre enn en stående en, og da ble det en halvmeter ekstra..

Bittert tenkte jeg. Der og da.
Men så  tenkte jeg  at om det var det som regna på paraden min, så sitter jeg i luksusproblemet og har lite å klage på.
Det stod ikke på innsatsen  hans, han lot seg ikke merke med at rekvisitten var annerledes. Hurra for det!
Dessuten var det ikke noe jeg kunne noe for, det bare ble sånn, en alt kan skje på banen faktor.
Vi fikk testa ut et par komboer , just for the heck of it. Hurra i taket for det også!
Ikke minst så var jeg ikke i nærheten av å slå de to andre uansett, om  det nå var sånn at det er plassering som teller for meg.  Og det er det faktisk ikke.
Klart jeg jakter på rødt, men det stopper der.
Vi slo oss selv! Ga styggen på ryggen en blodig nese!
Den som deltar og stiller til tevling er mer tøff enn den som aldri er med i det hele tatt.
Bare å være der ute er å vinne noe!

Har en skrekkelig dyr kines som bare må ha mer erfaring og trening...
Han har i allefall knekt koden på å fokusere!! Fremdeles litt å jobbe med.. men hallo!!

( Facebookstatus før poeng ble offentliggjort  lørdag 20 mai)
Jeg fikk rødt! I fjeset! Det er alltids noe!

Så jeg er  salig fornøyd med pjokken min , jeg..
Vi har starta  neste fase av reisen vår : veien videre. Tenk at vi er kommet dit
Klasse 2 programmet vårt har jeg fått ny motivasjon til. Samtidig som jeg jo  tenker at det også ligger i lufta at jeg videreutvikler og forlenger hwtm programmet mitt. Selv om ikke ambisjonene ligger der, så har han og jeg godt av det. Programmet er for kort for å bli godkjent. Akkurat nå. Det kan vi fikse.

Vi ble ikke diska.  Vi snuste oss ikke bort. Vi kom på andreplass av fire, og vi gjennomførte med engasjement og impro på søndag!
Lørdagen var et realt boost... Andreplass!! Vi!!
Nå vet jeg hvordan det føles å hungre etter raud silke, og å  ikke gå hjem med klump i magen som gnager :  hvorfor lykkes vi ikke!
I stedet  kunne gå og fundere på hvordan nå  fokusere på trening og forbedring av programmet..Det er premie, det!
Det var også flere som likte musikken vår.  Selvsagt  setter en pris på det! Da blir det mer Bill Sykes på oss!
Endelig kan jeg skryte av å bo i et ekte hundehjem!

Lørdag  ( 2.plass, 2 premiering)
Dommer 1 :  7,3 / 7,5/ 7,6
Ble litt upresist men det kom seg mer utover. Potensiale i massevis
Dommer 2 :  7,3/ 7,3/7,5
En del upresise posisjoner i dag. Litt lite for klasse 1, og kunne ønsket litt lengre program, så dere fikk vist dere fram litt mer

Jeg er enig i at programmet er litt for kort.. det kan vi gjøre noe med..

Søndag ( 3.plass, 2 premiering)
Dommer 1 : 7,3/ 5,0/ 7,5
Mye bra :-) Noen upresise pos, og misforståelser mellom dere. Dessverre mer en to meter fra fører på slutten av programmet
Dommer 2 : 7,5/ 6,0/ 8,0
Dessverre  mye  trekk grunnet  2 meters regelen (- 2, 6)
Dommer 3 : 7, 5/ 6,0/ 8
Fine posisjoner, -2,6 pga 2 meters regelen, morsom tolkning

Jeg ser at de ser potensialet i programmet mitt. Og jeg skal gi jernet, jeg..

Noen ganger er den beste premien en kan ta med seg hjem vissheten om hvor en står, og hva en kan jobbe med.
Jeg er endelig med i flokken. Nå, Tardis, nå er vi på vei. Du er den hunden som har ført meg lengst i ringen!
La oss spenne for , vi skal til : Veien videre!!

Er du klar? Gå fot, vende!


Genanse og verdighet...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar