Halden - rene helaften

i dag skulle det bli varmerekord hvor fluene stekes på asfalten og bålene trygler om nåde.. så da måtte Mack også med.  Nå ble det ganske overskya og med god vind, nesten litt kjølig, men det kunne vi jo ikke vite

Far skulle på vift, men  kjørte oss til oslo s

Da var jeg for tidlig ute, men å trene ro og  kontakt var også trening. Så vi begynte der,

Så kom C, med liten rød bil,  rockerspaniel og lånehund, også satte vi kursen mot Halden

Det er stadig noe å pirke på, og jobbe med , selv om en kan programmet.. Og det er også en interessant opplevelse.  En skal jo trene på en ting av gangen også, og ikke klumpe det til

Jeg må  hjelpe, ta bort hjelper , belønne når han er der. Og løse ut oftere.

Øktene skal være korte ( og det gjør det mer motiverende å bare tråkke ut på nærmeste plen..)

Jeg må også  gi ham tid i taktskifter og vendinger.

Ikke minst må jeg hele tide ha energiflyten på plass. Gi og ta i mot. Da er vi et team

Ikke minst så ville Jessica hamre inn i mitt stabeis av en sinn at jeg MÅ stole på Tardis.  Om jeg inviterer, så er han der.

Så nå var det ikke noe om og men, han skulle jobbe uten lenke. Dette var i trening, og han  skulle jo være inntill meg hele tiden . Jeg var ikke sikker, men hvordan skal man da bli sikker.

Han har jo bevist det..

Så, ut av buret, la ham få tisse litt, og få ham inn.

Han skjønte ikke et kvidder da jeg tok av lenka og ba ham komme. Komme hvor? Uten bånd?????

Ja da, jeg måtte snu meg, og kalle en gang til. Da kom han.

Og hver gang jeg kalte ham inn etter frigjøring eller tisseskvett, så kom han

Under kontroll. Hele tiden... Så stolt...

Den siste gode bekreftelsen fikk jeg da vi spiste og han satt sammen med oss på BK.

Han var bundet til benken, og det gikk stadig hunder forbi. Jeg var i forkant , og han sladra.

Til sist kom det en hannpuddel i flexi, skikkelig attitude, stoppa og stirra på oss.

Tardis valgte meg, og ikke bråk.

Det er mulig, det går an...

Om jeg tør å jobbe med ham hjemme på plenen fri, det vet jeg ikke... men i trygge omgivelser, så må jeg la ham, puste med magen, og fortelle ham hva han skal gjøre fremfor å stresse og bli redd

Vi har ingen garanti mot situasjoner, og jeg skal selvsagt ikke slippe ham uten full oversikt.Og i allefall ikke i båndtvangstiden. Men jeg gjør oss ingen tjeneste om jeg ikke prøver, og gir ham tillitt når alt ligger til rette for det..

Jeg må bare lese ham, og se at han faktisk er fokusert.. Og er han det. Bruke det ( og ha båndet i lomma)

To treninger igjen til Lunde. Og en flott dag med C og J

( Tardis drømmer om gode treningsstunder og  rødt gøy i Lunde)